Norsk bokmål
Español
English
Français
Italiano
Deutsch
Русский
Português
Polski
Română
Svenska
Suomi
Türkçe
العربية
简体中文
한국어
हिन्दी
Ελληνικά02 · Øvre Donau · arkitektur på vandring
En hvit mur ved Donau
Porten av soltørket tegl i Heuneburg
En middelhavsteknikk dukket opp nord for Alpene og endret profilen til et befestet sentrum.
Museets dokumentasjon · offentlig og gratis tilgjengelig, uten registrering.
Generert rekonstruksjon · Tydelig angitt visuell hypotese
Oppgitt visuell rekonstruksjon for museal kontekstualisering; den er verken et fotografi av originalen eller dokumentarisk belegg.
Historie og kontekst
Heuneburg reiste en mur av leirstein på en steinsokkel, beskyttet av et lyst pusslag og forsterket med tårn. Formen var uvanlig i Sentral-Europa og viser at byggeideer, håndverkere eller begge deler beveget seg mellom områder.
Muren beviser ikke at greske arkitekter ledet arbeidet. Den viser noe mer interessant: Et lokalsamfunn valgte og tilpasset en fremmed løsning til sitt landskap, mens bosetningen knyttet sammen boligområder, produksjon og elitens gravhauger.
Tidlig på 500-tallet f.Kr. erstattet muren av lufttørket tegl et forsvarsverk av tre og jord. Fremspringende bastioner og lys puss skapte en silhuett uten kjent sidestykke nord for Alpene.
Akropolisen på omtrent tre hektar var bare én del av anlegget: Forborgen og den ytre bosetningen utvidet befolkningen og virksomheten. Attisk keramikk og andre importvarer setter nyvinningen inn i et kontaktnett, ikke som en isolert kopi.
Hva vi vet og hva vi tolker
Dokumentert faktum: Det arkeologiske anlegget i Heuneburg bevarer og rekonstruerer en befestning av soltørket tegl fra tidlig jernalder. Tolkning og forbehold: Den nøyaktige veien den tekniske kunnskapen tok, og hvem som bygde anlegget, er fortsatt åpne spørsmål. Dokumentert utdyping: Muren av soltørket tegl med bastioner dateres til ca. 600 f.Kr.; stedet blomstret omtrent mellom 650 og 450 f.Kr. og hadde boligområder utenfor citadellet. Utvidet tolkning og forbehold: Inspirasjon fra Middelhavet beviser ikke at greske arkitekter var til stede; tallene for befolkning og utstrekning endres med nye undersøkelser.
Katalogdata
- Fortellingens datering
- 500-tallet f.Kr.
- Sted
- Heuneburg, øvre Donau, Baden-Württemberg
- Materiale
- Leirstein, stein, tre og kalkpuss
- Kontekst
- Befestning av en stor jernalderbosetning
- Kuratorisk lesning
- Det dokumenterte faktumet og tolkningen vises hver for seg i delen om belegg.
- Citadell
- Omtrent 3 ha
- Ytre område
- Forborg og vidstrakt bosetning, også delvis befestet
- Konstruksjon
- Ubrent tegl, steinsokkel, bastioner og puss
- Kildedekning
- 3 kilder fra museum, kulturarv, primærkorpus eller forskning for dette stoppet.
ET FELLES TEMA, FORSKJELLIGE TIDSPUNKTER
Gjenstander forbundet gjennom tiden
Følg et tema på tvers av samlingene. En felles merkelapp gjør det mulig å sammenligne gjenstander; den beviser ikke at én kultur påvirket en annen.
Rekkefølgen bruker midtpunktet i hvert omtrentlig dateringsintervall; intervallene kan overlappe. Avstanden viser ikke forløpt tid. Sveip, rull eller bruk pilene. Når sekvensen har fokus, bruker du ← / →, Home eller End.
DEN GJELDENDE GJENSTANDEN
Dateringen er ikke sikker nok til å plassere den i tidslinjen. Vi beholder den her, atskilt fra de daterte gjenstandene.
Du ser på500-tallet f.Kr.
En hvit mur ved Donau
Kelterne
Konteksten til en befestning, ikke en enkelt flyttbar gjenstand.
Gjeldende kortArkitektur8 piezas fechadas
Kotosh-Mito-tradisjonen, ca. 2200–1500 f.Kr.; rommet dateres vanligvis til rundt 1800 f.Kr.
Før de førinkaiske kulturene
Kulturer før inkaene
Tidsrommet for gjenstandens tradisjon; «rundt 1800» gir en omtrentlig datering av rommet.
Se kortet
7.–6. århundre f.Kr. · verk av Nebukadnesar II
Ishtarporten
Sumer
Bredt intervall for gjenstanden og fasene; museumssammenstillingen er moderne.
Se kortet
ca. 800–300 f.Kr.
Hoder i muren
Kulturer før inkaene
Tidsramme for samlingen av arkitektoniske hoder.
Se kortet
Omkring 510–500 f.Kr.
Guden på taket
Etruskerne og Roma
Omtrentlig datering ifølge oppføringen.
Se kortet
522–486 f.Kr.
Vakter av glasert tegl
Persia
Tidsrommet for regjeringstiden knyttet til dekorasjonen.
Se kortet
500- og 400-tallet f.Kr., hovedsakelig under Dareios og Xerxes
Tjuetre delegasjoner
Persia
Tidsrom for monumentalprogrammet under flere regjeringstider.
Se kortet
101–125 e.Kr.
Fontenedyse fra Torreáguila
Etruskerne og Roma
Omtrentlig datering ifølge oppføringen.
Se kortet
hovedperioden for Great Zimbabwe, ca. 1100–1400-tallet
Zimbabwe-fuglene
Bantuspråklige verdener
Hovedperioden for bygningsanlegget, ikke samtidig fremstilling av fuglene.
Se kortet
Også forbundet, uten sammenlignbar datering (12)
Disse gjenstandene plasseres ikke etter de andre: en ukjent datering betyr ikke at de er nyere.
- Alterets snorVedisk India · Omtrentlig tilblivelse og overlevering ca. 800–500 f.Kr., med revisjoner
- Fire hager og vannPersia · 500-tallet f.Kr.
- GravplassIndus · ca. 2600–1900 f.Kr.
- Husdyr og gravhaugerNubia · ca. 2050–1500 f.Kr.
- Kontekster fra Jenne-jenoMandéverdener · ca. 250 f.Kr.–1400 e.Kr.
- Kumbi SalehMandéverdener · middelalderbosetninger; fremtredende faser mellom 1000- og 1200-tallet
- Lagene i DiaMandéverdener · 800-tallet f.Kr.–andre årtusen e.Kr.
- LothalIndus · ca. 2400–1600 f.Kr.
- Murene i TichittMandéverdener · 2.–1. årtusen f.Kr.
- Ris på pålerYayoi · Særlig første–tredje århundre e.Kr.
- Roma lærer i terrakottaEtruskerne og Roma · Slutten av det 6. århundret f.Kr.
- Steinbruddet forble synligGojoseon · Hovedsakelig 500–400-tallet f.Kr.
En nærmere titt
Omtrent 1 min lesetid · Seksjoner: 1. Videre lesning og kilder · gratis tilgang. Redaksjonell gjennomgang registrert: .
Brannen satte ikke punktum for alle gravplassene
Brannødeleggelsen av bosetningen med muren av soltørket tegl omkring 540 f.Kr. ble også brukt til å datere oppgivelsen av gravgruppen ved Hohmichele. Utgravningene av haugene 17 og 18 mellom 1999 og 2002 dokumenterte imidlertid senere begravelser, frem til minst 450 f.Kr. Gravlandskapets liv fortsatte dermed gjennom store endringer i bosetningen. Forsvarsverkene, husene og gravplassene hadde ikke én felles sluttdato: Samfunnene fortsatte å bruke bestemte minnesteder etter at andre områder var omformet.
Kilder og referanser
Likte du denne gjenstandssiden?
Meningen din hjelper oss å forbedre museet. Du kan endre den når du vil.
Laster inn anmeldelsen din …