Hopp til innholdet
TRACEKEEPERS
Meny
Norsk bokmål

Velg språk

Tracekeepers-kontoen din

← Gå tilbake til samlingen

PORT 02 · GRESKE KOLONIER OG FORMIDLING

Gresk Egeerhav

Ullastret og Emporion: iberere og grekere i kontakt

Ullastret var en iberisk by som handlet med Emporion, en gresk koloni.

Museets dokumentasjon · offentlig og gratis tilgjengelig, uten registrering.

MERKET VISUELL REKONSTRUKSJON · BILDE GENERERT MED KI · TRACEKEEPERS

Generert rekonstruksjon · Tydelig angitt visuell hypotese

Erklært visuell rekonstruksjon; det er verken et fotografi av originalen eller dokumentarisk belegg.

Representativt bilde av porten fra den iberiske verden til det greske Egeerhavet
MERKET VISUELL REKONSTRUKSJON · BILDE GENERERT MED KI · TRACEKEEPERS

Generert rekonstruksjon · Tydelig angitt visuell hypotese

Erklært visuell rekonstruksjon; det er verken et fotografi av originalen eller dokumentarisk belegg.

Hvorfor denne inngangen fører til et annet museum

Den greske kolonien Emporion, knyttet til Massalias fokaiske nettverk fra begynnelsen av 6. århundre f.Kr., bandt det iberiske nordøst til greske nettverk for vin, servise, mynter og bilder; utvekslingen nådde andre regioner gjennom mellommenn.

I området rundt Emporion levde greske og lokale rom side om side med skiftende allianser, avhengigheter og kulturelle oversettelser. Importvarene sirkulerte ikke uendret: Bruk og betydning avhang av hvert mottakersamfunn.

Ullastret var en iberisk by tilhørende indigetene, også kalt indiketer, i dagens Empordà. Murene, husene, templene og sisternene, beholdere for å samle vann, viser et urbant samfunn. Byen hadde betydelig handel med Emporion, den greske kolonien ved dagens Empúries. Dette forholdet forklarer den greske innflytelsen i Ullastret.

Tilknytningsperiode: Fra ≈575 f.Kr.; blomstringstid i 6.–4. århundre f.Kr.

FØR DU GÅR INN

En introduksjon til Grekerne

Orienter deg i tiden, utforsk endringene og velg hvor du vil gå videre.

Når
Fra den minoiske fasen ≈3100 f.Kr. · EUROPA OG EGEERHAVET
Hvor
Kreta, det greske fastlandet, øyene i Egeerhavet og sammenknyttede middelhavssamfunn
Hva denne samlingen rommer
Egeiske kulturer, bystater og kongeriker fra ulike epoker

Denne vandringen samler ulike samfunn som levde rundt Egeerhavet: minoisk Kreta, de mykenske kongerikene og, flere århundrer senere, de greske byene. Palassene i Knossos og Mykene tilhører ikke samme tid som Perikles’ Athen. Mellom dem lå befolkningsendringer, kriser og nye måter å organisere fellesskapet på.

Historien slutter heller ikke i Athen. Greske samfunn spredte seg langs kystene av Middelhavet og Svartehavet; Aleksanders erobringer og de hellenistiske kongerikene åpnet en ny fase av kontakter. Ved å følge en tavle, et kar, en statue eller en mynt kan vi forstå hva som endret seg og hva som ble bevart. Å dele språk, guder eller skikker betydde ikke å leve under én regjering.

STEDET BETYR NOE

Territoriet og forbindelsene

De minoiske og mykenske sentrene, de greske byene og de hellenistiske kongerikene hadde ulike utstrekninger. Et kart over Aleksanders ekspansjon kan ikke brukes til å plassere Knossos’ verden eller alle de greske byene.

EN HISTORIE I ENDRING

Hovedperiodene

Datoene er omtrentlige. Periodene hjelper oss å orientere oss i fortiden, men grensene var ikke alltid de samme i alle regioner.

  1. ca. 3100–1900 f.Kr.

    Førpalatialt Kreta

    Kretiske landsbyer, graver og verksteder knyttes sammen over Egeerhavet; denne fasen kan ennå ikke kalles en minoisk stat.

  2. ca. 1900–1700 f.Kr.

    De første minoiske palassene

    Knossos, Faistos og andre sentre organiserer lagring og ritualer; én felles hovedstad for hele Kreta er ikke påvist.

  3. ca. 1700–1450 f.Kr.

    Nypalatialt nettverk

    Kretisk materiell innflytelse når øyer og kyster i Egeerhavet; kartet viser et maritimt nettverk, ikke et sjøvelde med dokumenterte grenser.

  4. ca. 1450–1200 f.Kr.

    Mykensk administrasjon

    Gresktalende sentre på fastlandet og Knossos bruker Linear B; mykensk innflytelse og kontroll gjør ikke minoere og mykenere til én identitet.

Fortsett historien: 4 etapas más

  1. ca. 1200–800 f.Kr.

    Verden etter palassene

    Palassarkivene forsvinner og befolkningene omorganiserer bosetninger og nettverk; det finnes ikke noe menneskelig eller kulturelt tomrom.

  2. ca. 800–480 f.Kr.

    Poleis og arkaisk kolonisering

    Greske samfunn grunnlegger bosetninger rundt Middelhavet og Svartehavet; hver polis er selvstyrt, og rutene danner ikke et nasjonalt territorium.

  3. ca. 480–323 f.Kr.

    Forbund, kriger og Makedonia

    Athen, Sparta, Theben og Makedonia danner påfølgende innflytelsessfærer; ingen av dem representerer alle greske samfunn.

  4. 323–30 f.Kr.

    Hellenistiske kongeriker

    Aleksanders etterfølgere styrer ulike territorier; gresk språk og kultur sirkulerer uten å skape én hellensk stat.

UTOVER DATOENE

Hvordan menneskene levde og så verden

Fra palasser til byer og kongeriker

De minoiske og mykenske sentrene samlet makt, lagre og administrasjon. Langt senere hadde de greske byene ulike styreformer: det athenske demokratiet var én av dem, med politisk deltakelse forbeholdt mannlige borgere. Etter Aleksander opprettet etterfølgerne store kongeriker, mens noen byer søkte selvstyre gjennom allianser. Ingen enkelt styreform forklarer hele vandringen.

Det som foregikk i husene

Å lage mat, lagre matvarer, spinne og veve var nødvendige oppgaver også der det fantes store palasser og templer. Bilder fra det klassiske Hellas viser husarbeid, besøk ved vannkilder og deltakelse i feiringer. Sosial stilling, kjønn og sted formet dette livet: en athensk scene beskriver ikke på samme måte en familie på Kreta, i Sparta eller i en hellenistisk by.

Bygge, produsere og føre regnskap

Håndverkerne i Egeerområdet arbeidet med keramikk, stein og metaller. Mykenerne bygde befestninger og dreneringssystemer, og skriverne deres registrerte varer på tavler med Linear B, en skrift som gjengir gammelgresk. Flere århundrer senere kombinerte templene planlegging, steinhogging og dekorasjon. Å sammenligne disse verkene hjelper oss å forstå kunnskapen og arbeidet de krevde, utover det monumentale utseendet.

Steder og høytider for å møte gudene

På minoisk Kreta foregikk ritualer i palasser, huler og på fjelltopper. I den senere greske verden var templer, altere og helligdommer del av byer og landsbygd. Høytidene på steder som Olympia og Delfi samlet besøkende fra ulike samfunn. Offergavene gjør det mulig å gjenkjenne bønner og takksigelser; fortellingene om guder og helter hjelper oss å forstå bildene, men erstatter ikke historien til hvert sted.

Havet knyttet sammen havner, mennesker og ideer

Varer reiste gjennom Egeerhavet lenge før det klassiske Hellas. Mykenske kar finnes langt fra verkstedene der de ble laget. I senere perioder utvidet greske bosetninger i Italia, Sicilia, Lilleasia og langs andre kyster nettverkene. Møtene med lokalbefolkninger innebar utveksling, men også konflikter. Å finne et gresk kar er ikke nok til å hevde at stedet var styrt av grekere.

Musikk og teater foran et publikum

Musikk fulgte høytider, bryllup, begravelser og banketter. Bilder av instrumenter, innskrifter og enkelte notasjonsfragmenter gjør det mulig å studere den. I Athen var teaterforestillingene knyttet til Dionysos-feiringer: tragedier og komedier presenterte historier og problemer for et samlet samfunn. I den hellenistiske verden endret også publikum, oppdrag og måtene å framstille mennesker på seg.

MENNESKER OG VITNESBYRD

Bli kjent med hovedpersonene

Kortene skiller mellom historiske personer, fremstillinger og rekonstruksjoner. De forklarer konteksten, de tilgjengelige kildene og forbindelsene til andre personer.

Perikles

Perikles var en sentral skikkelse i Athen i en tid med store offentlige byggeprosjekter og konflikter.

Les kortet

Platon

Platon framla sine filosofiske spørsmål og ideer gjennom dialoger mellom personer.

Les kortet

Strabon

Strabon beskrev steder han besøkte, og andre han kjente gjennom andres beretninger, blant dem Iberia.

Les kortet

SE NÆRMERE

Gjenstander og steder å begynne med

Et utvalg fra museet du går videre til. Åpne hvert kort for å utforske dokumentasjonen og bildene.

Akrotiri

Maleriene og keramikken fra Thera viser kontakter mellom Kreta og andre øyer i Egeerhavet.

Les kortet

DET SOM ER IGJEN

Arven og den videre forskningen

Teateret, bildene av guder og helter og mange måter å bygge og framstille kroppen på ble forandret når de gikk over til andre samfunn. Roma var en av de viktigste mottakerne. Kontinuiteten var ikke en uendret kopi: kunstnere, herskere og tilskuere ga dem nye bruksområder.

VELG DITT NESTE STOPP

Inne i dette museet

Kilder til denne introduksjonen

Hvert tema lenker til dokumentasjonen sin. Den fullstendige bibliografien samler også kilder til kronologien, personene og forbindelsen mellom museene.

Se alle kilder og referanser →

Hva vi vet og hva vi tolker

Dokumentert historisk forbindelse: Den greske kolonien Emporion, knyttet til Massalias fokaiske nettverk fra begynnelsen av 6. århundre f.Kr., bandt det iberiske nordøst til greske nettverk for vin, servise, mynter og bilder; utvekslingen nådde andre regioner gjennom mellommenn. Kuratorisk forbehold: Porten fører til et museum som omfatter minoiske, mykenske og greske faser, men den dokumenterte iberiske kontakten gjelder først og fremst den arkaiske og klassiske greske verden. Den beviser ikke direkte forbindelser med minoiske eller mykenske palasser. Ullastret er en iberisk by med gresk innflytelse; den greske grunnleggelsen er Emporion.

Katalogdata

Kontinent
Europa
Målmuseum
Museet for det minoiske, mykenske og greske Egeerhavet
Grunn til forbindelsen
Den greske kolonien Emporion, knyttet til Massalias fokaiske nettverk fra begynnelsen av 6. århundre f.Kr., bandt det iberiske nordøst til greske nettverk for vin, servise, mynter og bilder; utvekslingen nådde andre regioner gjennom mellommenn.
Kontaktperiode
Fra ≈575 f.Kr.; blomstringstid i 6.–4. århundre f.Kr.
Forbehold
Porten fører til et museum som omfatter minoiske, mykenske og greske faser, men den dokumenterte iberiske kontakten gjelder først og fremst den arkaiske og klassiske greske verden. Den beviser ikke direkte forbindelser med minoiske eller mykenske palasser. Ullastret er en iberisk by med gresk innflytelse; den greske grunnleggelsen er Emporion.

En nærmere titt

Omtrent 2 min lesetid · Seksjoner: 3. Videre lesning og kilder · gratis tilgang. Redaksjonell gjennomgang registrert: .

En mellommann med iberisk navn

Et gresk brev på bly funnet i Empúries nevner to ganger en person hvis navn er ufullstendig bevart som Basped[. Joan Ferrer anser en analyse som iberisk navn som mer sannsynlig enn det eldre fønikiske forslaget. Personen deltar som mellommann i maritime forretninger i et dokument som nevner vin blant de utvekslede varene. Et annet gresk blydokument, fra Pech Maho, registrerer iberiske navn blant vitnene til betalinger. Innskriftene lar oss dermed gjenkjenne konkrete funksjoner i utvekslingen: transportere, forhandle og bekrefte transaksjoner, i tillegg til å motta varer.

Ullastret: en by tilhørende indigetene

Puig de Sant Andreu bevarer murer, gater, boliger og templer fra en by som organiserte territoriet til indigetene, også kalt indiketer. Jordbruk, husdyrhold og utnyttelse av gruver og steinbrudd støttet virksomheten. Handelen med Empúries gjorde det mulig å selge lokale produkter og motta varer fra andre regioner. Sisternene, beholdere hugget i fjellet for å samle vann, viser løsninger som kan sammenlignes med dem i den greske kolonien. Disse kontaktene forklarer gresk innflytelse på et iberisk samfunn.

Emporion: hvor den greske grunnleggelsen ligger

Grekerne grunnla Emporion i 6. århundre f.Kr. Den første kjernen ble kalt Palaià Polis, gammel by. Dette opphavet gjelder Emporion, ved dagens Empúries. Når restene sammenlignes med Ullastret, må ankomsten av greske kolonister til Emporion skilles fra handel og opptak av enkelte greske praksiser i en iberisk by.

Plassering og territorium

Ekte fysisk kart over verden med ruter for menneskelig evolusjonDagens kystlinje i verden fra Natural Earth i ekvirektangulær projeksjon. Overlappende fotavtrykk lar deg navigere gjennom hver milepæl.Kartgrunnlag: Natural Earth 1:110m · offentlig eiendom · dagens kystlinje som referanse

REGIONALT OMFANG

Kreta, Egeerhavet og det greske fastlandet; museet begynner med den minoiske fasenKreta, Egeerhavet og det greske fastlandet; museet begynner med den minoiske fasen. Markeringen viser områdets omtrentlige sentrum, ikke en grense eller et nøyaktig punkt.

Kulturelle forbindelser

Gå inn i museet for det minoiske, mykenske og greske Egeerhavet og fortsett denne forbindelsen →

Kilder og referanser

Utforsk forbindelsen videre i museet for det minoiske, mykenske og greske Egeerhavet

DITT NESTE BESØK

Utforsk Grekerne

Samme samling, to måter å utforske på. Velg hvordan du vil fortsette.

Gå inn i 3D-museetGå gjennom rommene og utforsk i ditt eget tempo.Med gratis kontoSe museets nettkortUtforsk samlingen, bildene og kildene.Gratis lesetilgang · ingen registrering

Likte du denne gjenstandssiden?

Meningen din hjelper oss å forbedre museet. Du kan endre den når du vil.

Laster inn anmeldelsen din …