HISTORISK PORT · DOKUMENTERT KONTAKT
Grekerne
Greske byer, trakiske samtalepartnere
Fortsett denne historien i Grekernes museum.
Museets dokumentasjon · offentlig og gratis tilgjengelig, uten registrering.
Kontekstbilde · Samsvar i kontekst
Trakisk keramikk utstilt i Nessebar. Kontekst for samfunn og gjenstander langs den pontiske kysten; den representerer ikke all gresk-trakisk utveksling. Museal samling av gjenstander; ikke tilskriv hvert kar samme hus, verksted eller nøyaktige datering.
Ana al'ain · CC BY-SA 4.0
Hvorfor denne inngangen fører til et annet museum
Kjøpmenn, håndverkere og utsendinger knyttet de greske kystene til maktene i innlandet. Pistiros viser et konkret tilfelle: kjøpmenn fra egeiske byer opererte under garantier knyttet til odrysiske konger.
Det fantes også krig, tributt og konkurranse om havner og ruter. Gjenstander med gresk form funnet i en trakisk grav beviser ikke at brukeren hadde forlatt sin identitet. Gå inn i det greske museet for å se disse forbindelsene fra den andre siden.
Tilknytningsperiode: 7.–1. århundre f.Kr.
FØR DU GÅR INN
En introduksjon til Grekerne
Orienter deg i tiden, utforsk endringene og velg hvor du vil gå videre.
- Når
- Fra den minoiske fasen ≈3100 f.Kr. · EUROPA OG EGEERHAVET
- Hvor
- Kreta, det greske fastlandet, øyene i Egeerhavet og sammenknyttede middelhavssamfunn
- Hva denne samlingen rommer
- Egeiske kulturer, bystater og kongeriker fra ulike epoker
Denne vandringen samler ulike samfunn som levde rundt Egeerhavet: minoisk Kreta, de mykenske kongerikene og, flere århundrer senere, de greske byene. Palassene i Knossos og Mykene tilhører ikke samme tid som Perikles’ Athen. Mellom dem lå befolkningsendringer, kriser og nye måter å organisere fellesskapet på.
Historien slutter heller ikke i Athen. Greske samfunn spredte seg langs kystene av Middelhavet og Svartehavet; Aleksanders erobringer og de hellenistiske kongerikene åpnet en ny fase av kontakter. Ved å følge en tavle, et kar, en statue eller en mynt kan vi forstå hva som endret seg og hva som ble bevart. Å dele språk, guder eller skikker betydde ikke å leve under én regjering.
STEDET BETYR NOE
Territoriet og forbindelsene
De minoiske og mykenske sentrene, de greske byene og de hellenistiske kongerikene hadde ulike utstrekninger. Et kart over Aleksanders ekspansjon kan ikke brukes til å plassere Knossos’ verden eller alle de greske byene.
EN HISTORIE I ENDRING
Hovedperiodene
Datoene er omtrentlige. Periodene hjelper oss å orientere oss i fortiden, men grensene var ikke alltid de samme i alle regioner.
ca. 3100–1900 f.Kr.
Førpalatialt Kreta
Kretiske landsbyer, graver og verksteder knyttes sammen over Egeerhavet; denne fasen kan ennå ikke kalles en minoisk stat.
ca. 1900–1700 f.Kr.
De første minoiske palassene
Knossos, Faistos og andre sentre organiserer lagring og ritualer; én felles hovedstad for hele Kreta er ikke påvist.
ca. 1700–1450 f.Kr.
Nypalatialt nettverk
Kretisk materiell innflytelse når øyer og kyster i Egeerhavet; kartet viser et maritimt nettverk, ikke et sjøvelde med dokumenterte grenser.
ca. 1450–1200 f.Kr.
Mykensk administrasjon
Gresktalende sentre på fastlandet og Knossos bruker Linear B; mykensk innflytelse og kontroll gjør ikke minoere og mykenere til én identitet.
Fortsett historien: 4 etapas más
ca. 1200–800 f.Kr.
Verden etter palassene
Palassarkivene forsvinner og befolkningene omorganiserer bosetninger og nettverk; det finnes ikke noe menneskelig eller kulturelt tomrom.
ca. 800–480 f.Kr.
Poleis og arkaisk kolonisering
Greske samfunn grunnlegger bosetninger rundt Middelhavet og Svartehavet; hver polis er selvstyrt, og rutene danner ikke et nasjonalt territorium.
ca. 480–323 f.Kr.
Forbund, kriger og Makedonia
Athen, Sparta, Theben og Makedonia danner påfølgende innflytelsessfærer; ingen av dem representerer alle greske samfunn.
323–30 f.Kr.
Hellenistiske kongeriker
Aleksanders etterfølgere styrer ulike territorier; gresk språk og kultur sirkulerer uten å skape én hellensk stat.
UTOVER DATOENE
Hvordan menneskene levde og så verden
Fra palasser til byer og kongeriker
De minoiske og mykenske sentrene samlet makt, lagre og administrasjon. Langt senere hadde de greske byene ulike styreformer: det athenske demokratiet var én av dem, med politisk deltakelse forbeholdt mannlige borgere. Etter Aleksander opprettet etterfølgerne store kongeriker, mens noen byer søkte selvstyre gjennom allianser. Ingen enkelt styreform forklarer hele vandringen.
Det som foregikk i husene
Å lage mat, lagre matvarer, spinne og veve var nødvendige oppgaver også der det fantes store palasser og templer. Bilder fra det klassiske Hellas viser husarbeid, besøk ved vannkilder og deltakelse i feiringer. Sosial stilling, kjønn og sted formet dette livet: en athensk scene beskriver ikke på samme måte en familie på Kreta, i Sparta eller i en hellenistisk by.
Bygge, produsere og føre regnskap
Håndverkerne i Egeerområdet arbeidet med keramikk, stein og metaller. Mykenerne bygde befestninger og dreneringssystemer, og skriverne deres registrerte varer på tavler med Linear B, en skrift som gjengir gammelgresk. Flere århundrer senere kombinerte templene planlegging, steinhogging og dekorasjon. Å sammenligne disse verkene hjelper oss å forstå kunnskapen og arbeidet de krevde, utover det monumentale utseendet.
Steder og høytider for å møte gudene
På minoisk Kreta foregikk ritualer i palasser, huler og på fjelltopper. I den senere greske verden var templer, altere og helligdommer del av byer og landsbygd. Høytidene på steder som Olympia og Delfi samlet besøkende fra ulike samfunn. Offergavene gjør det mulig å gjenkjenne bønner og takksigelser; fortellingene om guder og helter hjelper oss å forstå bildene, men erstatter ikke historien til hvert sted.
Havet knyttet sammen havner, mennesker og ideer
Varer reiste gjennom Egeerhavet lenge før det klassiske Hellas. Mykenske kar finnes langt fra verkstedene der de ble laget. I senere perioder utvidet greske bosetninger i Italia, Sicilia, Lilleasia og langs andre kyster nettverkene. Møtene med lokalbefolkninger innebar utveksling, men også konflikter. Å finne et gresk kar er ikke nok til å hevde at stedet var styrt av grekere.
Musikk og teater foran et publikum
Musikk fulgte høytider, bryllup, begravelser og banketter. Bilder av instrumenter, innskrifter og enkelte notasjonsfragmenter gjør det mulig å studere den. I Athen var teaterforestillingene knyttet til Dionysos-feiringer: tragedier og komedier presenterte historier og problemer for et samlet samfunn. I den hellenistiske verden endret også publikum, oppdrag og måtene å framstille mennesker på seg.
MENNESKER OG VITNESBYRD
Bli kjent med hovedpersonene
Kortene skiller mellom historiske personer, fremstillinger og rekonstruksjoner. De forklarer konteksten, de tilgjengelige kildene og forbindelsene til andre personer.
Perikles
Perikles var en sentral skikkelse i Athen i en tid med store offentlige byggeprosjekter og konflikter.
Les kortetAristoteles
Aristoteles grunnla Lykeion; verkene hans er overlevert gjennom senere avskrifter og utgaver.
Les kortetStrabon
Strabon beskrev steder han besøkte, og andre han kjente gjennom andres beretninger, blant dem Iberia.
Les kortetSE NÆRMERE
Gjenstander og steder å begynne med
Et utvalg fra museet du går videre til. Åpne hvert kort for å utforske dokumentasjonen og bildene.
Akrotiri
Maleriene og keramikken fra Thera viser kontakter mellom Kreta og andre øyer i Egeerhavet.
Les kortetDet attiske blandekaret som fikk et nytt liv i Cástulo
Et kar laget i Attika kom til Cástulo og ble brukt i en iberisk begravelse.
Les kortetKaret fra Kul-Oba
Et verksted i gresk tradisjon avbildet skytiske personer på et kar beregnet på en skytisk grav.
Les kortetDET SOM ER IGJEN
Arven og den videre forskningen
Teateret, bildene av guder og helter og mange måter å bygge og framstille kroppen på ble forandret når de gikk over til andre samfunn. Roma var en av de viktigste mottakerne. Kontinuiteten var ikke en uendret kopi: kunstnere, herskere og tilskuere ga dem nye bruksområder.
VELG DITT NESTE STOPP
Inne i dette museet
Kilder til denne introduksjonen
Hvert tema lenker til dokumentasjonen sin. Den fullstendige bibliografien samler også kilder til kronologien, personene og forbindelsen mellom museene.
Se alle kilder og referanser →Hva vi vet og hva vi tolker
Kulturell utveksling betyr ikke kolonisering av hele Trakia eller gresk identitet hos innbyggerne.
Katalogdata
- Dato
- 7.–1. århundre f.Kr.
- Sted
- Nordlige Egeerhavet, den pontiske kysten og Balkans innland
En nærmere titt
Omtrent 1 min lesetid · Seksjoner: 1. Videre lesning og kilder · gratis tilgang. Redaksjonell gjennomgang registrert: .
To makter langs samme rute
Retten til å ferdes eller kreve inn gjeld var ikke bare avhengig av kjøpmannens hjemby. Garantiene fra Pistiros viser lokale myndigheter som kunne forhandle om disse vilkårene. Å lese gresk og trakisk historie sammen hindrer at innlandet reduseres til en rent passiv mottaker av varer fra kysten.
- Forskning · L'Antiquité Classique · Pistiros and a North Aegean Trade Network (2010)Tilgang registrert: .
Plassering og territorium
REGIONALT OMFANG
Nordlige Egeerhavet, den pontiske kysten og Balkans innlandKreta, Egeerhavet og det greske fastlandet; museet begynner med den minoiske fasen. Markeringen viser områdets omtrentlige sentrum, ikke en grense eller et nøyaktig punkt.Kulturelle forbindelser
Kilder og referanser
- L'Antiquité Classique · Pistiros and a North Aegean Trade Network (2010)
- Thukydid · Historien om Peloponneskrigen II, 29 og 95–101
- UNESCO · Mykene og Tiryns
- The Met · Athen, institusjonene og skikkelsen Thesevs
- The Met · den hellenistiske verden og dens tradisjoner
- The Met · minoisk Kreta
- The Met · kvinner og dagligliv i det klassiske Hellas
- The Met · mykensk sivilisasjon
- The Met · arkitektur i antikkens Hellas
- The Met · greske guder og religiøse praksiser
- The Met · gresk kolonisering og utveksling
- The Met · musikk i antikkens Hellas
- The Met · teater i antikkens Hellas
- British Museum · byste av Perikles med innskrift, 1805,0703.91
- The Met · Khiton, peplos, himation
- The Met · Marmorstatue av en kvinne
- The Met · studie av gresk-romerske portrettyper
- British Museum · biografisk register og visuelt korpus om Aristoteles
- Cambridge · innledning til Strabo’s Cultural Geography (2005)
- Strabon · Geografi XVII.1.38 og XVII.1.46, Jones, Loeb
- Bildets opphav og lisens
DITT NESTE BESØK
Utforsk Grekerne
Samme samling, to måter å utforske på. Velg hvordan du vil fortsette.
Likte du denne gjenstandssiden?
Meningen din hjelper oss å forbedre museet. Du kan endre den når du vil.
Laster inn anmeldelsen din …