TEKNOLOGI · MAGDALÉNIEN · LAUGERIE-BASSE
Tosidig harpun
En spiss med tenner på begge sider
Tennene hjalp til med å holde fast byttet. Vi vet ikke hvilket dyr som ble fanget med denne gjenstanden.
Museets dokumentasjon · offentlig og gratis tilgjengelig, uten registrering.
Rekonstruksjon · Tydelig angitt visuell hypotese
Rekonstruksjon levert til prosjektet. Dette er ikke et arkeologisk fotografi eller et målfast faksimile. Materialer, overflate, proporsjoner og synlige detaljer kan avvike fra originalen. Bildet er visuell støtte; oppføringen og kildene skiller mellom dokumentasjon og tolkning.
Utforsk i 3D

Modellen lastes kun ned når den åpnes. Dra eller bruk piltastene på tastaturet for å rotere det; + og − for å zoome inn og ut. Å lukke den frigjør minnet.
Digital rekonstruksjon levert av brukeren; filens metadata oppgir Tripo. Den er verken en arkeologisk skanning eller en målnøyaktig kopi. Utstillingsskalaen er veiledende, ikke et mål på originalen; den leverte geometrien bevares i sin helhet. Tolkning av harpunen fra Laugerie-Basse. Mothakene og proporsjonene presenteres verken som en målnøyaktig faksimile eller som et eksperimentelt bevis på virkemåten.
Historie og kontekst
Harpunen er skåret i reinsdyrgevir og bevarer to rekker mothaker på knapt tretten centimeter. Festet til et skaft eller en line kunne en slik utforming trenge inn og gjøre det vanskeligere for spissen å gli ut av byttets kropp.
Betegnelsen «jakt eller fiske» oppsummerer muligheter, ikke en bevist scene. Gjenstanden befant seg i magasinene til Musée de l’Homme: Å tilhøre en samling innebærer ikke permanent utstilling.
Hva vi vet og hva vi tolker
Materiale, mothaker, proveniens og mål er dokumentert. Byttet, det nøyaktige skaftingssystemet og brukstilfellet er ikke bevart.
Katalogdata
- Dato
- ≈15.000 år · magdalénien
- Sted
- Laugerie-Basse · Les Eyzies, Frankrike
- Inventarnummer
- MNHN-38.189.1775
- Materiale og mål
- Reinsdyrgevir · 13 × 2,1 × 0,7 cm
ET FELLES TEMA, FORSKJELLIGE TIDSPUNKTER
Gjenstander forbundet gjennom tiden
Følg et tema på tvers av samlingene. En felles merkelapp gjør det mulig å sammenligne gjenstander; den beviser ikke at én kultur påvirket en annen.
Rekkefølgen bruker midtpunktet i hvert omtrentlig dateringsintervall; intervallene kan overlappe. Avstanden viser ikke forløpt tid. Sveip, rull eller bruk pilene. Når sekvensen har fokus, bruker du ← / →, Home eller End.
Asta1 pieza fechada
Også forbundet, uten sammenlignbar datering (1)
Disse gjenstandene plasseres ikke etter de andre: en ukjent datering betyr ikke at de er nyere.
- Spydkasteren med hjortekalvenForhistorie · Mellommagdalénien
En nærmere titt
Omtrent 3 min lesetid · Seksjoner: 7. Videre lesning og kilder · gratis tilgang. Redaksjonell gjennomgang registrert: .
Man levde også av små byttedyr
Muséum knytter disse spissene til utviklingen av redskaper i bein, elfenbein og gevir i magdalénien, og minner om betydningen av fisk, fugler og små pattedyr i bosetningsrestene. Det er en motvekt til scenene dominert av store dyr som ofte fremstiller paleolittikum. Denne harpunen kommer fra samlingene Paul de Vibraye samlet på 1800-tallet og kom til museet i 1896. Historien kombinerer en gammel teknologi med den moderne prosessen som synliggjorde dette matmangfoldet.
- Museum · Muséum national d’Histoire naturelle — Harpon à double rang de barbeluresTilgang registrert: .
Én spiss, flere deler å se på
Midtspissen og de to tannrekkene har ulike roller: Den ene trenger inn, de andre gjør det vanskeligere for gjenstanden å løsne. Se også på motsatt ende, der forbindelsen til resten av utstyret måtte løses. Navnet «harpun» får oss ofte automatisk til å forestille oss en fisker, en line og et treskaft. Men det som er bevart her, er et stykke gevir. Fotografiet viser ikke alene hvordan hele redskapet var satt sammen.
- Museum · Muséum national d’Histoire naturelle — Harpon à double rang de barbeluresTilgang registrert: .
Bearbeiding av gevir krevde valg
Gevir blir ikke et redskap bare ved at en ende spisses. Studiet av beinindustrier skiller mellom operasjoner som skraping, rilling og saging for å skaffe emner og forme dem. Å gjenkjenne operasjonene hjelper oss å skille råmaterialet fra det valgte produktet. I denne gjenstanden ser vi resultatet; for å rekonstruere hele fremstillingen måtte sporene undersøkes og sammenlignes med andre eksemplarer. Det er ikke nok at en moderne metode gir en lignende form.
Var det virkelig en harpun?
I teknisk forstand defineres en harpun av hvordan den virker, ikke bare av at den har tenner. Forskeren Jean-Marc Pétillon påpeker at formen på mange spisser fra magdalénien ikke gjør det mulig å fastslå at de var avtakbare hoder festet til en line. Noen kan ha inngått i annet jaktutstyr. «Spiss med mothaker» er derfor en mer forsiktig beskrivelse når delene av monteringen mangler. Museets tradisjonelle betegnelse beholdes, men gjør ikke en mulig rekonstruksjon til sikkerhet.
Dyreknoklene forteller også
For å undersøke om disse spissene særlig var knyttet til fangst av små dyr, sammenlignet Pétillon forekomsten med faunarester på funnsteder nord for Pyreneene. Resultatet bekreftet ingen tydelig sammenheng. Dette lærer oss noe viktig: Å finne fisk og en tagget spiss i en region beviser ikke at spissen ble brukt til å fiske dem. Kontekster, hyppigheter og spor må sammenlignes. Spørsmålet er fortsatt åpent uten at redskapet blir mindre interessant av den grunn.
En langt eldre sammenligning
I Katanda, i dagens demokratiske republikk Kongo, ble det funnet taggete beinspisser fra omtrent 90.000–80.000 år siden, som forskerne knytter til fiske etter store maller. De er langt eldre enn denne franske gjenstanden og tilhører en annen kontekst. Sammenligningen hindrer oss i å fortelle historien som om hver teknisk løsning oppsto bare én gang i Europa. Likhet i form åpner for spørsmål om lignende behov, men beviser ikke en direkte overføringskjede mellom stedene.
- Museum · Smithsonian Human Origins — Harpunspiss av bein fra KatandaTilgang registrert: .
Utstyret besto ikke av bare ett materiale
Samlingene fra yngre paleolittikum kombinerer steinredskaper med redskaper av bein, gevir og elfenbein. Hvert materiale ga ulike muligheter; samfunnene eksperimenterte og utviklet egne regionale utstyrssamlinger. Derfor forstås denne harpunen bedre sammen med redskapene som ble brukt til å bearbeide overflatene, ikke som en isolert oppfinnelse. En god øvelse er å sammenligne den med en nål: Begge bruker animalske materialer, men formen svarer til forskjellige oppgaver. De er ikke trinn på samme fremskrittsskala.
- Museum · Smithsonian Human Origins — Redskaper fra senere steinalderTilgang registrert: .
Plassering og territorium
LOKALISERT FUNNSTED
Laugerie-Basse · FrankrikeMarkør for den arkeologiske helleren i Les Eyzies.Hvor den oppbevares
Musée de l’Homme · MNHN
Gjenstand eller samling i oppføringen · Bibliotek eller arkiv
Institusjonens oppføring plasserer den i magasin.
Institusjonen som oppbevarer gjenstanden, er dokumentert; om den er utstilt for publikum, kan endre seg. Se institusjonens offisielle kort før et besøk.
Kilder og referanser
- Muséum national d’Histoire naturelle — Harpon à double rang de barbelures
- Jean-Marc Pétillon — Écrire l’histoire des techniques: les industries osseuses du Paléolithique récent
- Jean-Marc Pétillon — Des barbelures pour quoi faire? (Palethnologie, 2009)
- Smithsonian Human Origins — Harpunspiss av bein fra Katanda
- Smithsonian Human Origins — Redskaper fra senere steinalder
Likte du denne gjenstandssiden?
Meningen din hjelper oss å forbedre museet. Du kan endre den når du vil.
Laster inn anmeldelsen din …