Hopp til innholdet
TRACEKEEPERS
Meny
Norsk bokmål

Velg språk

Tracekeepers-kontoen din

← Gå tilbake til samlingen

LYD · AURIGNACIEN

Fløyten fra Hohle Fels

Et instrument for å lage musikk

Fire hull er bevart; et femte rekonstrueres ved den brukne enden.

Museets dokumentasjon · offentlig og gratis tilgjengelig, uten registrering.

Bilde 1 av 2 · Principal
REKONSTRUKSJON FRA ORIGINALEN · KI · CC BY-SA 4.0

Rekonstruksjon · Tydelig angitt visuell hypotese

Tomatenpflanze / Wikimedia Commons, kontrast av Sémhur, CC BY-SA 4.0. Fortolkende KI-bearbeiding. Funnet i 2008 i tolv fragmenter; fire bevarte hull, et sannsynlig femte tapt ved enden. Den nye belysningen framhever hullene; den skal ikke brukes til å måle formen eller diameteren deres. Den bekrefter ikke alle mikrobrudd og gjør det ikke mulig å rekonstruere det tapte hullet. Det alternative fotografiet av Hannes Wiedmann ble undersøkt, men ikke sendt til ImageGen: Den fjerne enden er ute av fokus. Dette er ikke et arkeologisk fotografi eller en sertifisert rekonstruksjon. Mikrodetaljer, overflate og farge er fortolkende tilnærminger.

Tracekeepers / OpenAI ImageGen; kildefotografi: Tomatenpflanze; kontrast av Sémhur · Blaubeurens forhistoriske museum (URMU) · Inventarnummer: 1977-0119-0089-9000 · CC BY-SA 4.0

Kilde og herkomst ↗Vilkår for bruk ↗
Bilde 1 av 2 · Principal
Fortolkende KI-bearbeiding av den originale fløyten av gribbebein fra Hohle Fels, med fire bevarte hull og ufullstendige ender, på svart bakgrunn.
REKONSTRUKSJON FRA ORIGINALEN · KI · CC BY-SA 4.0

Rekonstruksjon · Tydelig angitt visuell hypotese

Tomatenpflanze / Wikimedia Commons, kontrast av Sémhur, CC BY-SA 4.0. Fortolkende KI-bearbeiding. Funnet i 2008 i tolv fragmenter; fire bevarte hull, et sannsynlig femte tapt ved enden. Den nye belysningen framhever hullene; den skal ikke brukes til å måle formen eller diameteren deres. Den bekrefter ikke alle mikrobrudd og gjør det ikke mulig å rekonstruere det tapte hullet. Det alternative fotografiet av Hannes Wiedmann ble undersøkt, men ikke sendt til ImageGen: Den fjerne enden er ute av fokus. Dette er ikke et arkeologisk fotografi eller en sertifisert rekonstruksjon. Mikrodetaljer, overflate og farge er fortolkende tilnærminger.

Tracekeepers / OpenAI ImageGen; kildefotografi: Tomatenpflanze; kontrast av Sémhur · Blaubeurens forhistoriske museum (URMU) · Inventarnummer: 1977-0119-0089-9000 · CC BY-SA 4.0

Kilde og herkomst ↗Vilkår for bruk ↗

Utforsk i 3D

Modellen lastes kun ned når den åpnes. Dra eller bruk piltastene på tastaturet for å rotere det; + og − for å zoome inn og ut. Å lukke den frigjør minnet.

Digital rekonstruksjon levert av brukeren; filens metadata oppgir Tripo. Dette er ikke en arkeologisk skanning eller en målfast kopi. Utstillingsskalaen er veiledende, ikke et mål på originalen; den leverte geometrien bevares i sin helhet. Knyttet til fløyten fra Hohle Fels gjennom brukerens innlevering. Modellens form, hull og overflate bekrefter verken målene eller bevaringstilstanden til den arkeologiske gjenstanden.

Historie og kontekst

For omtrent 40.000 år siden valgte noen det hule spolebeinet fra en gåsegribb og gjorde det til en fløyte. De tolv fragmentene ble funnet i 2008, bare sytti centimeter fra kvinnefiguren fra Hohle Fels.

Den rekonstruerte gjenstanden måler 21,7 centimeter og bevarer fire hull; den brukne enden gjør et femte sannsynlig. Figurativ kunst og musikk tilhørte samme horisont, men verken den nøyaktige skalaen eller repertoaret har overlevd.

Hva vi vet og hva vi tolker

Munnstykket, hullene og produksjonssporene gjør det mulig å identifisere den som et instrument. Vi vet ikke hvilke melodier som ble spilt, eller i hvilke sammenhenger.

Katalogdata

Dato
≈35.000–40.000 år
Sted
Hohle Fels, Tyskland
Materiale
Spolebein fra gåsegribb
Mål
21,7 cm · fire bevarte hull · sannsynlig femte

ET FELLES TEMA, FORSKJELLIGE TIDSPUNKTER

Gjenstander forbundet gjennom tiden

Følg et tema på tvers av samlingene. En felles merkelapp gjør det mulig å sammenligne gjenstander; den beviser ikke at én kultur påvirket en annen.

Rekkefølgen bruker midtpunktet i hvert omtrentlig dateringsintervall; intervallene kan overlappe. Avstanden viser ikke forløpt tid. Sveip, rull eller bruk pilene. Når sekvensen har fokus, bruker du ← / →, Home eller End.

Hueso6 piezas fechadas

1 / 6I midten: Fløyten fra Hohle Fels

Også forbundet, uten sammenlignbar datering (3)

Disse gjenstandene plasseres ikke etter de andre: en ukjent datering betyr ikke at de er nyere.

En nærmere titt

Omtrent 3 min lesetid · Seksjoner: 7. Videre lesning og kilder · gratis tilgang. Redaksjonell gjennomgang registrert: .

Kanten der luft blir til lyd

Enden av fløyten bevarer en skrå utsparing som danner et hakk: Den er ikke bare et rør med hull. Detaljen veileder rekonstruksjonen av hvordan man blåste, selv om museet i Blaubeuren advarer mot å overføre samme mekanisme til alle fløytene i regionen. Selv beinets lengde gir en nyttig grense: Det komplette instrumentet kan neppe ha vært mye lengre. En lydrekonstruksjon avhenger av slike små materielle begrensninger, ikke av å tilskrive instrumentet en moderne melodi.

Det var ikke et enkeltstående fløytefunn

Hohle Fels, Geißenklösterle og Vogelherd har gitt fløyter eller instrumentfragmenter laget av fuglebein og mammutelfenbein. Samlingen gjør det mulig å snakke om en regional musikktradisjon, ikke bare en enestående gjenstand noen laget én gang. Den beviser heller ikke at eierne spilte sammen: Funnene kommer fra steder og kontekster som må undersøkes hver for seg. Sammenligningen hjelper oss å kjenne igjen gjentatte løsninger og ulike materialvalg. Fløyten i denne oppføringen skiller seg ut med sin bevaring innenfor en større funnhistorie.

Å lage et rør av massivt materiale

En elfenbensfløyte fra Geißenklösterle viser et annet teknisk problem. Elfenbenet var massivt: Det hadde ikke den naturlige kanalen til et fuglebein. For å lage dette andre instrumentet ble to avlange halvdeler forberedt, hult ut på innsiden og satt sammen. Et jevnt indre og en skjøt som ikke slapp ut luft, krevde presisjon. Sammenligningen tilskriver ikke denne framgangsmåten til fløyten fra Hohle Fels; den hjelper oss å forstå at produsentene kunne komme fram til en lignende form gjennom forskjellig arbeid avhengig av valgt materiale.

Å gjenkjenne musikk blant fragmentene

Restene av elfenbensfløyten fra Geißenklösterle ble ikke straks identifisert som et instrument. Et fragment ble først publisert som dekorert elfenben; i 2003 gjenkjente Maria Malina hullene og samlet trettien deler. Det er en nyttig sammenligning når de små fragmentene fra Hohle Fels skal vurderes: En brukket del kan virke lite informativ før den passer sammen med andre. Arkeologiske oppdagelser fortsetter i laboratoriet og på magasinet. Å bevare og granske materialene på nytt gjør det mulig å besvare spørsmål utgravningen ikke løste i starten.

Musikken delte rom med annet arbeid

Aurignacien-lagene i Hohle Fels inneholder steinredskaper og redskaper av bein, gevir og elfenben, i tillegg til smykker og figurer. Blant dyrerestene finnes arter som ble brukt som mat. Kombinasjonen plasserer fløyten i samfunn som behersket mange forskjellige arbeidsoppgaver. Vi kjenner ikke yrket til den som laget den, eller hvem som kunne spille på den. Konteksten lar oss likevel forlate et for enkelt bilde der overlevelse og skaperevne var uforenlige eller nødvendigvis tilhørte atskilte grupper av mennesker.

Et bevis på musikk, ikke dens fødselsdato

Studien som presenterte fløytene i 2009, understreket at musikkens arkeologiske materiale er ufullstendig. Å finne et instrument gjør det mulig å fastslå at man allerede laget gjenstander for å produsere musikalske lyder; det daterer ikke første gang noen sang, markerte en rytme eller akkompagnerte en annen person. Derfor bør «bevart instrument» skilles fra «musikkens begynnelse». Selv en svært gammel gjenstand er et minimumsbelegg for det som fantes, ikke en fullstendig oversikt over alle måtene å lage musikk på den gang.

Størrelsen endrer også spillemåten

En annen nyttig sammenligning er fløyten av svanebein fra Geißenklösterle. Museet forklarer at det smale røret er vanskeligere å få lyd i enn et med større diameter, og at den korte lengden favoriserer et høyt register. Ikke alle bein ga dermed likeverdige instrumenter. Formen påvirket produsentens arbeid og utøverens innsats. Naturlige forskjeller mellom bein og tapte deler begrenser også lydrekonstruksjonen: En kopi kan utforske muligheter, men garanterer ikke at originalens lyder gjenskapes nøyaktig.

Referansebilder og opphav

Fotografi av originalen: Fløyten fra Hohle Fels, 1977-0119-0089-9000.Vis fotografiet i full størrelse ⛶
ORIGINALFOTOGRAFI · Tomatenpflanze; kontrast av Sémhur · CC BY-SA 4.0

Funnet i 2008 i tolv fragmenter; fire bevarte hull, et sannsynlig femte tapt ved enden.

Dokumentarisk original · Nøyaktig samsvar

Tomatenpflanze; kontrast av Sémhur · Blaubeurens forhistoriske museum (URMU) · Inventarnummer: 1977-0119-0089-9000

Bildets opphavCC BY-SA 4.0

Plassering og territorium

Ekte fysisk kart over verden med ruter for menneskelig evolusjonDagens kystlinje i verden fra Natural Earth i ekvirektangulær projeksjon. Overlappende fotavtrykk lar deg navigere gjennom hver milepæl.Kartgrunnlag: Natural Earth 1:110m · offentlig eiendom · dagens kystlinje som referanse

LOKALISERT FUNNSTED

Hohle Fels-hulen · TysklandMarkør for det arkeologiske stedet.

Hvor den oppbevares

Museet for forhistorie og istidskunst (URMU)

Gjenstand eller samling i oppføringen · Dokumentert samling

Inventarnummer 1977-0119-0089-9000; det bør undersøkes før besøket om gjenstanden faktisk er utstilt.

Museet for forhistorie og istidskunst · URMU

Gjenstand eller samling i oppføringen · Dokumentert samling

Nøyaktig oppføring for originalen; den generelle instrumentsiden identifiserer ikke entydig hvilke som er utstilt nå.

Institusjonen som oppbevarer gjenstanden, er dokumentert; om den er utstilt for publikum, kan endre seg. Se institusjonens offisielle kort før et besøk.

Kilder og referanser

Likte du denne gjenstandssiden?

Meningen din hjelper oss å forbedre museet. Du kan endre den når du vil.

Laster inn anmeldelsen din …