Norsk bokmål
Español
English
Français
Italiano
Deutsch
Русский
Português
Polski
Română
Svenska
Suomi
Türkçe
العربية
简体中文
한국어
हिन्दी
Ελληνικά07 · GJENSTAND · MÅLING
Lodd
Steinen som gjorde utveksling sammenlignbar
Loddene fulgte gjentatte mål som gjorde det mulig å sammenligne mengder ved utveksling.
Museets dokumentasjon · offentlig og gratis tilgjengelig, uten registrering.
Generert rekonstruksjon · Tydelig angitt visuell hypotese
Oppgitt visuell rekonstruksjon for museal kontekstualisering; den er verken et fotografi av originalen eller dokumentarisk belegg.
Historie og kontekst
Omhyggelig tilhogde steinlodd finnes i mange harappiske bosetninger og følger gjentatte serier. Måling gjorde ulike varer sammenlignbare og lot avtaler gjentas over avstand.
De må ikke gjøres om til en moderne bank. Presisjonen er belegg for felles praksiser; hvordan de ble kontrollert, eller hvem som hadde myndighet over dem, avhenger av kontekster som sjelden er bevart.
Steinkubene fulgte gjentatte serier og kunne kombineres for å nå større mengder. Sammenlignbarheten reduserte tvister når ulike varer skiftet eier.
Et lodd fungerer bare innenfor en felles praksis: vekt, motvekt, opplæring og sosial aksept utfyller gjenstanden.
Hva vi vet og hva vi tolker
Dokumentert faktum: Indus-arkeologien kjenner standardiserte loddserier, mange kubiske, i den modne urbane fasen; forløpere finnes allerede i tidligere faser. Tolkning og forbehold: At én enkelt myndighet påla hele Indus-regionen ett målesystem, er en mulighet, ikke en nødvendig konklusjon. Dokumentert utdyping: Kubiske flintlodd finnes i utgravninger i Harappa og inngår i det felles repertoaret fra den modne fasen. Utvidet tolkning og forbehold: Vi kjenner ikke de gamle navnene deres eller om én enkelt myndighet kontrollerte hele målesystemet.
Katalogdata
- Fortellingens datering
- ca. 2600–1900 f.Kr.
- Sted
- Indusdalen og Gujarat
- Materiale
- Tilhogd stein
- Kontekst
- Måling og utveksling
- Kuratorisk lesning
- Det dokumenterte faktumet og tolkningen vises hver for seg i delen om belegg.
- Vanlig form
- Omhyggelig ferdigbearbeidede steinkuber
- Prinsipp
- Serier av gjentakbare verdier
- Kildedekning
- 3 kilder fra museum, kulturarv, primærkorpus eller forskning for dette stoppet.
ET FELLES TEMA, FORSKJELLIGE TIDSPUNKTER
Gjenstander forbundet gjennom tiden
Følg et tema på tvers av samlingene. En felles merkelapp gjør det mulig å sammenligne gjenstander; den beviser ikke at én kultur påvirket en annen.
Rekkefølgen bruker midtpunktet i hvert omtrentlig dateringsintervall; intervallene kan overlappe. Avstanden viser ikke forløpt tid. Sveip, rull eller bruk pilene. Når sekvensen har fokus, bruker du ← / →, Home eller End.
Stein18 piezas fechadas
≈77.000–75.000 år
Gravert oker fra Blombos
Forhistorie
Omtrentlig alder fra katalogen; redaksjonelt referanseår 2026 bare for ordning, ikke kalibrert datering.
Se kortet
≈25.500–23.500 f.Kr.
Før San
San
Datering av det representative elementet, ikke etnisk tilordning av skaperne.
Se kortet
≈25.500–23.500 f.Kr.
Før navnet San
San
Datering av steinhellenes kontekst; anonyme skapere.
Se kortet
PPNA · foreslått datering av stedet: ≈9600–8800 f.Kr., foreløpig
Gravert stein fra Çakmaktepe
Forhistorie
Foreløpig tidsramme for stedet; ikke direkte datering av denne steinen.
Se kortet
PPNA · ≈9600–8800 f.Kr., foreløpig forslag for stedet
Steinkvern fra Çakmaktepe
Forhistorie
Foreløpig ramme for stedet og de publiserte redskapene; identifikasjonen av bildet er ikke bekreftet.
Se kortet
Slutten av det 4. årtusen f.Kr.
Warka-masken
Sumer
Hele det IV årtusen f.Kr. brukes som ytre ramme for ordningen; oppføringen presiserer slutten.
Se kortet
ca. 3500–3100 f.Kr.
Sylindersegl
Sumer
Omtrentlig datering ifølge oppføringen.
Se kortet
ca. 3300–3000 f.Kr.
Uruk-vasen
Sumer
Omtrentlig datering ifølge oppføringen.
Se kortet
ca. 3100 f.Kr.
Narmerpaletten
Egypt
Omtrentlig datering ifølge oppføringen.
Se kortet
Omkring 2900–2600 f.Kr.
Overlappende dateringerTilbeder fra Tell Asmar
Sumer
Omtrentlig datering ifølge oppføringen.
Se kortet
Omkring 2400 f.Kr.
Overlappende dateringerStatue av Ebih-Il
Sumer
Omtrentlig datering ifølge oppføringen.
Se kortet
Du ser påca. 2600–1900 f.Kr.
Lodd
Indus
Tidsramme for loddsystemet, ikke årsdatering av hvert eksemplar.
Gjeldende kort
Sargon IIs regjeringstid · 721–705 f.Kr.
Lamassu fra Khorsabad
Sumer
Regjeringsintervallet knyttet til gjenstanden.
Se kortet
645–635 f.Kr.
Assurbanipals jakt
Sumer
Omtrentlig datering ifølge oppføringen.
Se kortet
ca. 800–300 f.Kr.
Hoder i muren
Kulturer før inkaene
Tidsramme for samlingen av arkitektoniske hoder.
Se kortet
første fjerdedel av 400-tallet f.Kr.
Eshmunazars sarkofag
Fønikia
Første fjerdedel av 400-tallet f.Kr.
Se kortet
Første halvdel av 4. århundre f.Kr.
Statuen var urnen
Iberere
Første halvdel av 4. århundre f.Kr.; datering av gravkonteksten.
Se kortet
300-tallet f.Kr.
Innskriften fra Pistiros
Trakere
Omtrentlig datering ifølge oppføringen.
Se kortet
Også forbundet, uten sammenlignbar datering (10)
Disse gjenstandene plasseres ikke etter de andre: en ukjent datering betyr ikke at de er nyere.
- Den trakiske rytterenTrakere · Romertiden · særlig utbredt på 100–200-tallet e.Kr.
- En hvit mur ved DonauKelterne · 500-tallet f.Kr.
- Fire hager og vannPersia · 500-tallet f.Kr.
- Gravert steinForhistorie · Eldre enn ≈39.000 kalibrerte år BP
- GravplassIndus · ca. 2600–1900 f.Kr.
- Kumbi SalehMandéverdener · middelalderbosetninger; fremtredende faser mellom 1000- og 1200-tallet
- Murene i TichittMandéverdener · 2.–1. årtusen f.Kr.
- Skrift med hullGaramantere · Ulike kronologier
- SomasteinerVedisk India · Rigvediske tekstlag; senere ritualtradisjon
- Steinbruddet forble synligGojoseon · Hovedsakelig 500–400-tallet f.Kr.
En nærmere titt
Omtrent 1 min lesetid · Seksjoner: 1. Videre lesning og kilder · gratis tilgang. Redaksjonell gjennomgang registrert: .
Serien gjenkjennes ved å sammenligne mange steiner
Studien publisert i Purātattva analyserer masser gruppert i klasser og observerer at intervallene endres mellom små og større lodd. De første følger binære eller oktale forhold, mens de større viser en desimal komponent. Standardiseringen rekonstrueres statistisk, med variasjoner innenfor hver klasse som kan omfatte slitasje. Fremgangsmåten gjør det mulig å gå fra en isolert steinkube til et system av ekvivalenser. Man trenger ikke å lese en innskrift på hvert lodd for å gjenkjenne gjentatte regelmessigheter i helheten.
- Forskning · Purātattva 37 · Harappan WeightsTilgang registrert: .
Plassering og territorium
REGIONALT OMFANG
Indusdalen og GujaratPunjab, Sindh, Balutsjistan og Gujarat i et bynettverk. Markeringen viser områdets omtrentlige sentrum, ikke en grense eller et nøyaktig punkt.Kilder og referanser
Likte du denne gjenstandssiden?
Meningen din hjelper oss å forbedre museet. Du kan endre den når du vil.
Laster inn anmeldelsen din …