Hopp til innholdet
TRACEKEEPERS
Meny
← Gå tilbake til samlingen

PORT 01 · AFRIKA · UTVEKSLING

Egypt

Byblos ser mot Nilen

Fortsett i museet for Egypt

Museets dokumentasjon · offentlig og gratis tilgjengelig, uten registrering.

MERKET VISUELL REKONSTRUKSJON · BILDE GENERERT MED KI · TRACEKEEPERS

Generert rekonstruksjon · Tydelig angitt visuell hypotese

Merket visuell rekonstruksjon laget for museal kontekstualisering; den er verken et fotografi av originalen eller dokumentarisk belegg.

Visuell terskel til museet for Egypt
MERKET VISUELL REKONSTRUKSJON · BILDE GENERERT MED KI · TRACEKEEPERS

Generert rekonstruksjon · Tydelig angitt visuell hypotese

Merket visuell rekonstruksjon laget for museal kontekstualisering; den er verken et fotografi av originalen eller dokumentarisk belegg.

Hvorfor denne inngangen fører til et annet museum

Tømmer, metaller, håndverksprodukter og kongelige symboler sirkulerte i århundrer mellom Egypt og byene ved den levantinske kysten.

Hvorfor denne porten krever forbehold: Byidentitetene i Levanten endret seg; ikke all tidlig kontakt med Byblos bør automatisk kalles fønikisk.

Tilknytningsperiode: 3.–1. årtusen f.Kr.

FØR DU GÅR INN

En introduksjon til Egypt

Orienter deg i tiden, utforsk endringene og velg hvor du vil gå videre.

Når
Forhistorie ≈5300 f.Kr. · Dynastisk stat 3100–30 f.Kr. · AFRIKA
Hvor
Nordøst-Afrika · Nildalen og Nildeltaet
Hva denne samlingen rommer
Etterfølgende monarkier og dynastier; en lang kulturtradisjon med store indre endringer

Historien til det gamle Egypt begynner lenge før pyramidene. Samfunnene i Nildalen og deltaet dyrket jorden, utvekslet varer og utviklet former for skrift og styre. Rundt 3100 f.Kr. formet de første dynastiene et monarki som samlet tidligere atskilte territorier.

I de tre følgende årtusenene endret hovedstedene, grensene og herskerne seg. Det var perioder med enhet og splittelse, ekspansjon mot Nubia og Levanten og dynastier av ulik opprinnelse. For å forstå Egypt må vi se både på faraoene og på dem som dyrket jorden, bygde, skrev og vedlikeholdt templene. Innlemmelsen i Roma i 30 f.Kr. endret den politiske makten, men fikk ikke disse praksisene til å forsvinne over natten.

STEDET BETYR NOE

Territoriet og forbindelsene

Dalen og deltaet var sentrum. Kontrollen over Nubia, Sinai og Levanten varierte mellom periodene: Kartet over største utstrekning representerer ikke hele Egypts historie.

EN HISTORIE I ENDRING

Hovedperiodene

Datoene er omtrentlige. Periodene hjelper oss å orientere oss i fortiden, men grensene var ikke alltid de samme i alle regioner.

  1. ca. 5300–3100 f.Kr.

    Regional førdynastisk tid

    Samfunnene i deltaet og Øvre Egypt utvikler ulike forløp som gradvis møtes; de var ikke to stabile kongedømmer gjennom hele perioden.

  2. ca. 3100–2686 f.Kr.

    Thinitisk tid · Dynastiene I–II

    Monarkiet samler dalen og deltaet fra flere sentre; Narmer er ikke en bokstavelig nedtegnelse av ett enkelt felttog, og identifiseringen hans med Menes er ikke sikker.

  3. 2686–2181 f.Kr.

    Det gamle riket

    Hoffet i Memfis konsoliderer Nilkorridoren og mobiliserer ekspedisjoner til Sinai og Nubia; et steinbrudd eller en rute tilsvarer ikke en sammenhengende provins.

  4. 2181–2055 f.Kr.

    Første mellomperiode

    Myndigheten fordeles mellom regionale makter, særlig Herakleopolis og Theben; det var ikke et ensartet politisk tomrom.

Fortsett historien: 10 etapas más
  1. 2055–1650 f.Kr.

    Mellomriket

    Gjenforeningen fra Theben gjenoppretter kontrollen over dalen og utvider festningsnettet mot Nedre Nubia; den gamle formuleringen «demokratisering av etterlivet» krever nyansering.

  2. 1650–1550 f.Kr.

    Andre mellomperiode

    Avaris og hyksosherskerne dominerer store deler av nord, Theben beholder makt i sør, og Kerma griper inn i Nubia; det var ikke en plutselig nomadeinvasjon.

  3. 1550–1069 f.Kr.

    Det nye riket og imperietiden

    Den største utstrekningen, som var episodisk og ujevn, når fra den fjerde katarakten til Syria. Hatshepsut, Akhenaton, Tutankhamon og Ramses II tilhører ulike tidspunkter; Atons monoteistiske karakter er fortsatt omdiskutert.

  4. 1069–747 f.Kr.

    Libyske og thebanske makter

    Dynastier med eliter av libysk opprinnelse styrer fra flere sentre i deltaet, mens Theben beholder egen religiøs og politisk myndighet. Disse betegnelsene beskriver herskerhus og koalisjoner, ikke to ensartede befolkninger eller uforanderlige grenser.

  5. ca. 747–664 f.Kr.

    Kushittisk oppgang og herredømme · Dynasti XXV

    Kongene av Kush utvider sin myndighet fra Napata og ender med å styre Egypt. Startdatoen markerer dynastiets oppgang: Integreringen av dalen skjedde gradvis, og herredømmet over deltaet forble omstridt, særlig under de assyriske felttogene.

  6. 664–525 f.Kr.

    Saitisk renessanse

    Dynasti XXVI gjenforener Egypt fra Sais og styrker forbindelsene rundt Middelhavet; «renessanse» beskriver politiske og kunstneriske valg, ikke en uforandret tilbakevending til fortiden.

  7. 525–404 f.Kr.

    Første persiske herredømme · Dynasti XXVII

    Kambyses II innlemmer Egypt i Akamenideriket, og etterfølgerne styrer gjennom et satrapi og lokale myndigheter. Kontinuiteten i egyptiske templer og embeter opphever ikke erobringen, opprørene eller de regionale forskjellene i kontroll.

  8. 404–343 f.Kr.

    Egyptisk gjenopprettelse · Dynastiene XXVIII–XXX

    Dynastier med sentre i Sais, Mendes og Sebennytos gjenvinner suvereniteten og motstår nye akamenidiske ekspedisjoner. «Gjenopprettelse» betegner politisk uavhengighet, ikke en uforandret tilbakevending til en tidligere tidsalder.

  9. 343–332 f.Kr.

    Andre persiske herredømme · Dynasti XXXI

    Artaxerxes III gjenerobrer Egypt og gjenoppretter akamenidisk herredømme frem til Aleksanders ankomst. Det var et kort og konfliktfylt tidsrom, ikke en uavbrutt videreføring av det første persiske herredømmet.

  10. 332–30 f.Kr.

    Makedonsk erobring og ptolemeisk kongedømme

    Aleksander går inn i og okkuperer Egypt i 332 f.Kr.; de greske kildene beskriver en gunstig mottakelse. Ptolemeerne styrer fra Alexandria og tar også opp faraoniske former. Kleopatra VII er den siste uavhengige herskeren; Octavian – den fremtidige Augustus – innlemmer Egypt i Roma i 30 f.Kr.

UTOVER DATOENE

Hvordan menneskene levde og så verden

Hvem som styrte, og hvordan makten endret seg

Faraoen styrte gjennom embetsmenn, skrivere, lokale myndigheter og templer. Denne organiseringen fungerte ikke likt i alle dynastier. Det gamle riket, Mellomriket og Det nye riket vekslet med perioder med splittelse; senere styrte også kushittiske dynastier, persiske konger og ptolemeerne. Kronologien hjelper oss å unngå å plassere Djoser, Ramses II og Kleopatra i samme Egypt.

Å arbeide, spise og leve ved Nilen

Å dyrke og lagre korn, lage brød og øl, holde dyr, fiske eller bearbeide tre fylte store deler av hverdagen. Husene og bruksgjenstandene hjelper oss å rekonstruere den. Gravscenene viser også dette arbeidet, men de ble valgt for å sikre den avdøde mat og velvære, ikke for å fremstille hele samfunnet nøytralt.

Å måle, skrive og organisere et byggearbeid

Et byggearbeid trengte langt mer enn stein: felles mål, materialregnskap, transport og arbeidslag. De eldste etikettene og seglene viser betydningen av å registrere leveranser. Århundrer senere viser alenmålet med Mayas navn hva en lengdestandard bidrar med: Ulike personer kan sammenligne målene sine med samme referanse.

Guder, templer og omsorg for de døde

Templene, ofringene og begravelsene gir innblikk i trosforestillinger som varierte med sted og tid. Under Det nye riket utvidet herskerne store sentre som Karnak. I senere perioder finner vi et bredt utvalg av amuletter, ofringer og henvendelser til gudene. Omsorgen for de døde handlet ikke bare om mumier: Tekstene, maten og minnet om personen var også viktige.

Et land knyttet til naboene sine

Nilen knyttet regioner sammen, men Egypt var aldri isolert. Landet handlet og kjempet med naboene. I senperioden samlet Naukratis og andre bosetninger i deltaet egyptere og grekere. Under Roma knyttet Alexandria og havnene ved Rødehavet varer fra dalen til ruter i Middelhavet, Afrika og Det indiske hav. En kontakt kunne bringe varer, nye innbyggere eller en hær; ikke alle hadde samme virkning.

Bilder, instrumenter og feiringer

Relieffer og statuer viste konger, guder og privatpersoner i konkrete sammenhenger. Instrumentene føyer til en annen del av dette livet: Met bevarer en bærbar harpe fra Det nye riket, av typen som er avbildet sammen med sangere og andre musikere. Å sammenligne verk fra ulike tider gjør det mulig å se endringer i smak og funksjon, i stedet for å forestille seg en alltid identisk egyptisk kunst.

MENNESKER OG VITNESBYRD

Bli kjent med hovedpersonene

Kortene skiller mellom historiske personer, fremstillinger og rekonstruksjoner. De forklarer konteksten, de tilgjengelige kildene og forbindelsene til andre personer.

Hatshepsut

Hatshepsut styrte som farao og ble fremstilt med ulike kombinasjoner av kropp, titler og kongelige insignier.

Les kortet

SE NÆRMERE

Gjenstander og steder å begynne med

Et utvalg fra museet du går videre til. Åpne hvert kort for å utforske dokumentasjonen og bildene.

DET SOM ER IGJEN

Arven og den videre forskningen

Egypt etterlot monumenter, arkiver, teknikker og religiøse tradisjoner som fortsatte å forandre seg under andre styresmakter. Templene, gudebildene og gravskikkene fra romersk tid viser denne kontinuiteten med endringer, ikke en kultur som sto stille i tiden.

VELG DITT NESTE STOPP

Inne i dette museet

Kilder til denne introduksjonen

Hvert tema lenker til dokumentasjonen sin. Den fullstendige bibliografien samler også kilder til kronologien, personene og forbindelsen mellom museene.

Se alle kilder og referanser →

Hva vi vet og hva vi tolker

Beleggsnivå for forbindelsen: høyt. Porten beskriver utveksling; den gjør ikke to ulike kulturer til én og forutsetter ingen automatisk etnisk kontinuitet.

Katalogdata

Kontaktperiode
3.–1. årtusen f.Kr.
Målmuseum
Egyptisk
Type forbindelse
utveksling
Beleggsnivå
høy
Målregion
Afrika

En nærmere titt

Omtrent 1 min lesetid · Seksjoner: 1. Videre lesning og kilder · gratis tilgang. Redaksjonell gjennomgang registrert: .

En dedikasjon rundt faraoens navn

Innskriften til Abibaal, kongen av Byblos, ble lagt til en egyptisk statuebase som bevarte to kartusjer med Sheshonqs navn. De fønikiske bokstavene fordeler seg rundt disse kongenavnene: De følger sider og kanter og tilpasser seg det eldre monumentet. Den rekonstruerte teksten fremstiller statuen som hentet fra Egypt og viet til Byblos' frue, som bes om å forlenge kongens liv. Gjenbruken omformer en gjenstand med faraonisk autoritet til en lokal votivgave. Den beviser ikke i seg selv at Abibaal var vasall eller at han personlig mottok gjenstanden under et besøk.

Plassering og territorium

Ekte fysisk kart over verden med ruter for menneskelig evolusjonDagens kystlinje i verden fra Natural Earth i ekvirektangulær projeksjon. Overlappende fotavtrykk lar deg navigere gjennom hver milepæl.Kartgrunnlag: Natural Earth 1:110m · offentlig eiendom · dagens kystlinje som referanse

REGIONALT OMFANG

Nildalen og Nildeltaet; utstrekningen varierte mellom dynastieneNildalen og Nildeltaet; utstrekningen varierte mellom dynastiene. Markeringen viser områdets omtrentlige sentrum, ikke en grense eller et nøyaktig punkt.

Kulturelle forbindelser

Gå inn i museet for Egypt og følg denne forbindelsen →

Kilder og referanser

Utforsk denne forbindelsen videre i museet for Egypt

DITT NESTE BESØK

Utforsk Egypt

Samme samling, to måter å utforske på. Velg hvordan du vil fortsette.

Likte du denne gjenstandssiden?

Meningen din hjelper oss å forbedre museet. Du kan endre den når du vil.

Laster inn anmeldelsen din …