Norsk bokmål
Español
English
Français
Italiano
Deutsch
Русский
Português
Polski
Română
Svenska
Suomi
Türkçe
العربية
简体中文
한국어
हिन्दी
ΕλληνικάINNLEDENDE ATLAS · KNUTEPUNKTER OG RUTER
Kart over grekerne
Atlas over grekerne
Utforsk etappene fra Kretas palasser til de greske byene.
Museets dokumentasjon · offentlig og gratis tilgjengelig, uten registrering.
Redaksjonell visualisering · Samsvar i kontekst
Merket redaksjonell visualisering basert på kartografien og kildene i oppføringen; ikke en nøyaktig historisk grense.
Historie og kontekst
Kartet begynner på førpalatialt Kreta og lar deg gå gjennom 8 faser. Dokumenterte steder – Knossos, Mykene, Athen – vises bare når de bidrar til å forstå den aktive perioden.
Minoisk, mykensk og gresk polis er forbundne verdener, men ikke en sammenhengende politisk identitet fra Kreta.
Hva vi vet og hva vi tolker
Kystlinjen kommer fra Natural Earth. Lagene skiller mellom opphav, kjerne, direkte kontroll, innflytelse, nettverk, omstridte områder og ytre herredømmer; de er omtrentlige kuratoriske omriss, ikke moderne grenser. Den svake konturen bevarer forrige fase for å synliggjøre hver utvidelse, sammentrekning eller innlemmelse. Minoisk, mykensk og gresk polis er forbundne verdener, men ikke en sammenhengende politisk identitet fra Kreta.
Katalogdata
- Lesemodus
- Knutepunkter og kontaktruter
- Sekvens
- 8 faser · Førpalatialt Kreta (ca. 3100–1900 f.Kr.) → De første minoiske palassene (ca. 1900–1700 f.Kr.) → Neopalatialt nettverk (ca. 1700–1450 f.Kr.) → Mykensk administrasjon (ca. 1450–1200 f.Kr.) → Etterpalatial verden (ca. 1200–800 f.Kr.) → Poleis og arkaisk kolonisering (ca. 800–480 f.Kr.) → Forbund, kriger og Makedonia (ca. 480–323 f.Kr.) → Hellenistiske kongeriker (323–30 f.Kr.)
- Knutepunkter
- Knossos (≈2000–1450 f.Kr.) · Mykene (≈1600–1100 f.Kr.) · Athen (1. årtusen f.Kr.)
- Område
- Omtrentlig øyområde.
- Forbehold
- Minoisk, mykensk og gresk polis er forbundne verdener, men ikke en sammenhengende politisk identitet fra Kreta.
En nærmere titt
Omtrent 1 min lesetid · Seksjoner: 1. Videre lesning og kilder · gratis tilgang. Redaksjonell gjennomgang registrert: .
Slektskap som ikke trekker grenser
Genomstudien publisert av Lazaridis og medarbeidere i 2017 samlet data fra nitten oldtidsindivider fra Egeerområdet og Anatolia. De analyserte minoiske og mykenske gruppene delte en stor del av sitt opphav med de første bøndene i Vest-Anatolia og Egeerområdet, i tillegg til bidrag knyttet til befolkninger fra Kaukasus og Iran. Mykenerne hadde også et ekstra nordlig bidrag. Forskningen gjør det mulig å følge mobilitet og slektskap over havet; den gjør ikke disse biologiske komponentene til kongeriker, språk eller personlige identiteter, og gjør ikke et begrenset utvalg til en folketelling av en hel sivilisasjon.
Plassering og territorium
REGIONALT OMFANG
Kreta, Egeerhavet og det greske fastlandet; museet begynner med den minoiske fasenKreta, Egeerhavet og det greske fastlandet; museet begynner med den minoiske fasen. Markeringen viser områdets omtrentlige sentrum, ikke en grense eller et nøyaktig punkt.TERRITORIALATLAS · VIRKELIG KARTOGRAFI · SKIFTENDE UTBREDELSE
Atlas over grekerne
Fra Kretas palassverden til det greske fastlandet og polisen
Kretiske landsbyer, graver og verksteder knyttes sammen over Egeerhavet; denne fasen kan ennå ikke kalles en minoisk stat.
HVA SOM ENDRER SEG · OpphavKretiske samfunn vokser fram, knyttet sammen av øyruter, ennå uten et felles palassterritorium.
- 01 · Knossos≈2000–1450 f.Kr.Minoisk palassenter og arkiver i Linear A og B.
Minoisk, mykensk og gresk polis er forbundne verdener, men ikke en sammenhengende politisk identitet fra Kreta.
Dokumentasjon for alle perioder
Kartet er interaktivt. Hele kronologien kan også leses nedenfor uten å bruke noen av kontrollene.
ca. 3100–1900 f.Kr. · Førpalatialt Kreta
Kretiske landsbyer, graver og verksteder knyttes sammen over Egeerhavet; denne fasen kan ennå ikke kalles en minoisk stat.
Opphav · Kretiske samfunn vokser fram, knyttet sammen av øyruter, ennå uten et felles palassterritorium.
- Kreta · ca. 3100–1900 f.Kr.
Omtrentlig øyområde.
Sannsynlig
ca. 1900–1700 f.Kr. · De første minoiske palassene
Knossos, Faistos og andre sentre organiserer lagring og ritualer; én felles hovedstad for hele Kreta er ikke påvist.
Utvidelse · Øya organiseres rundt flere palasser og lagerområdene deres, uten at ett palass med sikkerhet dominerer hele Kreta.
- Palassentre på Kreta · ca. 1900–1700 f.Kr.
Flere sammenknyttede palassentre.
Sannsynlig
ca. 1700–1450 f.Kr. · Nypalatialt nettverk
Kretisk materiell innflytelse når øyer og kyster i Egeerhavet; kartet viser et maritimt nettverk, ikke et sjøvelde med dokumenterte grenser.
Utvidelse · Den kretiske kjernen utvides med et nettverk av egeiske øyer og kyster; maritim innflytelse innebærer ikke sammenhengende kontroll.
- Minoisk Kreta · ca. 1700–1450 f.Kr.
Kjerneområdet til de kretiske sentrene.
Sannsynlig - Egeisk nettverk · ca. 1700–1450 f.Kr.
Sone for kontakt og innflytelse, ikke sammenhengende herredømme.
Omstridt
ca. 1450–1200 f.Kr. · Mykensk administrasjon
Gresktalende sentre på fastlandet og Knossos bruker Linear B; mykensk innflytelse og kontroll gjør ikke minoere og mykenere til én identitet.
Innlemmelse · Det politiske sentrum flyttes mot fastlandspalasser og Knossos, ulikt integrert i mykenske nettverk.
- Mykenske palasskongeriker · ca. 1450–1200 f.Kr.
Etterfølgende makter administrerer Knossos og fastlandssentre uten å danne et samlet egeisk kongerike.
Sannsynlig
ca. 1200–800 f.Kr. · Verden etter palassene
Palassarkivene forsvinner og befolkningene omorganiserer bosetninger og nettverk; det finnes ikke noe menneskelig eller kulturelt tomrom.
Fragmentering · Når palassadministrasjonene forsvinner, deles området i regionale samfunn og mer lokale ruter.
- Etterpalatiale egeiske regioner · ca. 1200–800 f.Kr.
Mosaikk av samfunn uten felles palassadministrasjon.
Sannsynlig
ca. 800–480 f.Kr. · Poleis og arkaisk kolonisering
Greske samfunn grunnlegger bosetninger rundt Middelhavet og Svartehavet; hver polis er selvstyrt, og rutene danner ikke et nasjonalt territorium.
Utvidelse · De egeiske samfunnene danner selvstendige poleis og oppretter bosettinger og kontakter rundt Middelhavet og Svartehavet.
- De egeiske poleisenes verden · ca. 800–480 f.Kr.
Egeisk kjerne av mange byer.
Sannsynlig - Nettverk for grunnleggelser og kontakt · ca. 800–480 f.Kr.
Bevisst usammenhengende maritimt omriss; ingen felles suverenitet.
Sannsynlig
ca. 480–323 f.Kr. · Forbund, kriger og Makedonia
Athen, Sparta, Theben og Makedonia danner påfølgende innflytelsessfærer; ingen av dem representerer alle greske samfunn.
Oppsplitting og innlemmelse · Forbund og kriger omfordeler poleisenes innflytelsessfærer fram til Makedonia påtvinger dem et hegemoni med varierende rekkevidde.
- Greske forbund og poleis · ca. 480–338 f.Kr.
Område omstridt av forbund og byer med skiftende allianser.
Sannsynlig - Makedonsk hegemoni · 338–323 f.Kr.
Siste lag av makedonsk herredømme; det erstatter ikke alle poleis kulturelt.
Sannsynlig
323–30 f.Kr. · Hellenistiske kongeriker
Aleksanders etterfølgere styrer ulike territorier; gresk språk og kultur sirkulerer uten å skape én hellensk stat.
Fragmentering · Etter Aleksander fordeles det makedonske hegemoniet mellom kongeriker som knytter Egeerhavet til et omfattende østlig nettverk.
- Makedonia og Egeerhavet · 3.–2. århundre f.Kr.
Ett av flere kongeriker og forbund.
Sannsynlig - Østlig hellenistisk nettverk · 323–30 f.Kr.
Omriss av ulike kongeriker; ingen stabil, samtidig grense.
Omstridt
Dokumenterte steder
- Knossos · ≈2000–1450 f.Kr.
Minoisk palassenter og arkiver i Linear A og B.
- Mykene · ≈1600–1100 f.Kr.
Citadell, graver og mykensk palassmakt.
- Athen · 1. årtusen f.Kr.
Én polis blant mange; teater, borgerskap og sjøimperium.
Ruter og kontakter
- dokumentert historisk forbindelse
- dokumentert historisk forbindelse
Minoisk, mykensk og gresk polis er forbundne verdener, men ikke en sammenhengende politisk identitet fra Kreta.
Kilder og referanser
Likte du denne gjenstandssiden?
Meningen din hjelper oss å forbedre museet. Du kan endre den når du vil.
Laster inn anmeldelsen din …