PORT 03 · ASIA · PÅVIRKNING
Fønikia
Fra det fønikiske til det greske alfabetet
Fortsett i museet for Fønikia
Museets dokumentasjon · offentlig og gratis tilgjengelig, uten registrering.
Generert rekonstruksjon · Tydelig angitt visuell hypotese
Erklært visuell rekonstruksjon; det er verken et fotografi av originalen eller dokumentarisk belegg.
Hvorfor denne inngangen fører til et annet museum
Greske samfunn tilpasset fønikiske konsonanttegn og innførte systematisk bruk av bokstaver for vokaler.
Hvorfor denne porten krever forbehold: Tilpasningen tilhører den greske verden etter palassenes sammenbrudd, ikke skriverne av Linear A eller Linear B.
Tilknytningsperiode: Niende–åttende århundre f.Kr.
FØR DU GÅR INN
En introduksjon til Fønikia
Orienter deg i tiden, utforsk endringene og velg hvor du vil gå videre.
- Når
- ≈1200 f.Kr. · VEST-ASIA
- Hvor
- Tyros, Sidon, Byblos og andre byer langs Levantens kyst, særlig i dagens Libanon.
- Hva denne samlingen rommer
- Havnebyer · maritimt nettverk
De fønikiske byene bygde makt gjennom sjøfart, håndverk og handelsstasjoner snarere enn gjennom erobring av sammenhengende landområder.
Etter krisene i sen bronsealder utvidet havnene i Levanten rutene og bosetningene sine til Middelhavet ble en felles infrastruktur.
STEDET BETYR NOE
Territoriet og forbindelsene
Tyros, Sidon, Byblos og andre byer langs Levantens kyst, særlig i dagens Libanon. Kypros, Nord-Afrika, Sicilia, Sardinia og Iberia gjennom handelsstasjoner, bosetninger og sjøruter.
EN HISTORIE I ENDRING
Hovedperiodene
Datoene er omtrentlige. Periodene hjelper oss å orientere oss i fortiden, men grensene var ikke alltid de samme i alle regioner.
ca. 1500–1200 f.Kr.
Kanaaneiske havner i sen bronsealder
Byblos, Sidon, Tyros og andre havner deltar i østlige nettverk før eksonymet «fønikisk» finnes.
ca. 1200–1000 f.Kr.
Fønikiske byer
Etter bronsealderkrisen omorganiserer kystbyene nettverkene sine og beholder egne myndigheter.
ca. 1000–814 f.Kr.
Maritim ekspansjon
Tyros og andre havner opprettholder ruter og bosetninger mot Kypros og rundt Middelhavet; havet må ikke fargelegges som suverent territorium.
ca. 814–650 f.Kr.
Vestlige grunnleggelser og Kartago
Vestlige bosetninger vokser gjennom ulike prosesser; Kartago får tidlig en egen politisk utvikling.
Fortsett historien: 2 etapas más
ca. 650–332 f.Kr.
Levanten under imperiene og den puniske sfæren
Assyria, Babylonia og Persia begrenser Levantens selvstyre mens Kartago utvider sin vestlige sfære; dette er parallelle historier, ikke ett fønikisk imperium.
332–146 f.Kr.
Hellenistiske erobringer og punerkrigene
Byene i Levanten innlemmes i hellenistiske riker; Kartago mister sin sfære etter kriger med Roma og blir ødelagt i 146 f.Kr.
UTOVER DATOENE
Hvordan menneskene levde og så verden
Hvordan de organiserte seg
Byblos, Tyros og Sidon var bykongedømmer med egne dynastier, helligdommer og mål. De samarbeidet eller konkurrerte seg imellom mens de forhandlet om tributt, handel og selvstyre overfor Assyria, Babylonia og Akamenideriket.
Innskriften til Eshmunazar og det assyriske bronsebåndet fra Balawat viser to maktnivåer: den lokale kongen som ramser opp byggearbeider og innrømmelser, og imperiets hersker som gjør tributt fra kysten til et seiersbilde. Ingen av dem dokumenterer en samlet fønikisk stat.
Hvordan hverdagslivet var
Tau av espartogress, en kurv, en håndkvern og reparasjoner av skroget bringer oss nærmere livet til et mannskap enn en liste over konger. På land minner hauger av skjell og avfall om lukten, slitet og risikoen bak purpurfargen.
Skriftlige arkiver prioriterer palasser, templer og transaksjoner; husholdninger, barndom og ufritt arbeid kommer ujevnt til syne. Hverdagsarkeologien gjør det mulig å stille spørsmål, men navngir sjelden dem som etterlot sporene.
Hva de kunne gjøre
Mazarrón 1 kombinerte sypress, furu, fikentre og oliventre etter egenskapene til hver del, med sydde sammenføyninger og harpiks for å tette skroget. Skipsbyggingsteknologien var opparbeidet materialkunnskap, som kunne repareres og var tilpasset ressursene rundt Middelhavet.
Å utvinne fargestoff fra purpursnegler og redusere en skrift til en rekke konsonanter tilhører ulike felt, men begge bygger på overføring av fagkunnskap. Ingen nyskaping trengte å oppstå ferdig utviklet i én by for å endre vidstrakte nettverk.
Hva de trodde på
Ahiram beskytter graven sin med en skriftlig formel, mens Eshmunazar ramser opp helligdommer knyttet til kongehuset i Sidon. Religion, dynastisk minne og bybygging fremstår som sammenvevd, ikke adskilt i en privat sfære.
Hver by opprettholdt egne kulter og kombinasjoner, som endret seg da de spredte seg gjennom Kypros, Nord-Afrika og Den iberiske halvøy. Greske eller romerske likestillinger oversetter disse guddommelige maktene delvis, men bevarer ikke betydningen deres uendret.
Hvem de hadde kontakt med
Små skip kunne knytte sammen anløp langs kysten og omfordele last mellom havner, i stedet for alltid å gjennomføre en direkte overfart fra Levanten. Barrer, elfenben, keramikk og parfymer fra Bajo de la Campana samler ulike opprinnelsessteder i ett skrog.
De vestlige grunnleggelsene fungerte gjennom avtaler, konflikt og blanding med lokale samfunn. Vareflyten var ikke en ensrettet pil fra aktive kolonisatorer til passive mottakere.
Kunst, musikk og måter å fortelle på
Fønikiske håndverkere bearbeidet elfenben, metall, glass og andre materialer for kunder i ulike deler av Middelhavet. Gjenstandene deres kombinerer motiver som også finnes i Egypt og Midtøsten.
Disse likhetene hjelper oss å følge kontakter og bestillinger. De betyr ikke at verkstedene bare kopierte: De tilpasset former, teknikker og bilder til lokal smak og bruk.
MENNESKER OG VITNESBYRD
Bli kjent med hovedpersonene
Kortene skiller mellom historiske personer, fremstillinger og rekonstruksjoner. De forklarer konteksten, de tilgjengelige kildene og forbindelsene til andre personer.
Purpur med hammerslag
Å fremstille purpurfarge krevde bearbeiding av tusenvis av bløtdyr og etterlot store mengder skall.
Les kortetEshmunazar
Sarkofagen til kongen av Sidon kombinerer stein av egyptisk opprinnelse med en lang fønikisk innskrift.
Les kortetPunisk elefant
Å fôre, laste om bord og føre en elefant krevde en infrastruktur som begynte lenge før slaget.
Les kortetSyphax av Numidia
Den numidiske kongen Syphax grep inn i alliansene mellom Kartago og Roma og ble beseiret av Masinissa og Scipio.
Les kortetSE NÆRMERE
Gjenstander og steder å begynne med
Et utvalg fra museet du går videre til. Åpne hvert kort for å utforske dokumentasjonen og bildene.
Elfenben med navn
Før elfenbenet ble en kam eller en luksusplate, krysset det havet som merket råstoff.
Les kortetAstarte fra El Carambolo
En fønikisk innskrift vier denne figuren fra El Carambolo til Astarte.
Les kortetEshmunazars sarkofag
Innskriften på Eshmunazars sarkofag minnes kongen og advarer mot å endre graven hans.
Les kortetDET SOM ER IGJEN
Arven og den videre forskningen
Det fønikiske alfabetet fikk avgjørende betydning for det greske og senere skriftsystemer; Kartago gjorde sin maritime erfaring til en selvstendig politisk makt.
VELG DITT NESTE STOPP
Inne i dette museet
Kilder til denne introduksjonen
Hvert tema lenker til dokumentasjonen sin. Den fullstendige bibliografien samler også kilder til kronologien, personene og forbindelsen mellom museene.
Se alle kilder og referanser →Hva vi vet og hva vi tolker
Beleggsnivå for forbindelsen: høyt. Porten beskriver innflytelse; den gjør ikke to ulike kulturer til én og forutsetter ingen automatisk etnisk kontinuitet.
Katalogdata
- Kontaktperiode
- Niende–åttende århundre f.Kr.
- Målmuseum
- Fønikia
- Type forbindelse
- innflytelse
- Beleggsnivå
- høy
- Målregion
- Vest-Asia
En nærmere titt
Omtrent 1 min lesetid · Seksjoner: 1. Videre lesning og kilder · gratis tilgang. Redaksjonell gjennomgang registrert: .
De samme giverne, to navnerepertoarer
Cippusen fra Malta i Louvre gjør det mulig å sammenligne en dedikasjon på fire fønikiske linjer med en annen på tre greske linjer. I den første vier to brødre monumentet til Melqart, herren av Tyros; i den andre opptrer de som Dionysios og Serapion, sønner av Serapion og fra Tyros, og vier det til Herakles grunnleggeren. Formlene er ikke ordrette oversettelser: Den fønikiske versjonen legger til takk og en bønn om velsignelse. Marmoren, funnet i Marsaxlokk, plasserer det gresk-fønikiske forholdet i en vestlig votivpraksis som kombinerer familieidentifisering, opprinnelse og religiøse likestillinger.
- Museum · Musée du Louvre · Cippus fra Malta, AO4818Tilgang registrert: .
Plassering og territorium
REGIONALT OMFANG
Byer i Levanten; ruter og kolonier tilsvarer ikke en statsgrenseByer i Levanten; ruter og kolonier tilsvarer ikke en statsgrense. Avtrykket markerer områdets omtrentlige sentrum, ikke en grense eller et nøyaktig punkt.Kulturelle forbindelser
Kilder og referanser
- British Museum — Greece: Minoans and Mycenaeans
- British Museum · Tospråklig fønikisk-gresk sokkel
- Musée du Louvre · Sarkofagen til Eshmunazar II
- Musée du Louvre · Cippus fra Malta, AO4818
- UNESCO World Heritage Centre · Tyros
- British Museum · Bronsebånd fra Balawat-portene Rm 1041
- The Met · The Phoenicians (1500–300 B.C.)
- Museo Nacional de Arqueología Subacuática · Skipet Mazarrón 1
- Museo Nacional de Arqueología Subacuática · Skipet Mazarrón 2
- UNESCO · Byblos
- UNESCO · Det arkeologiske området Kartago
- Museo Nacional de Arqueología Subacuática · Bajo de la Campana
- The Met · Møbelplate med egyptiserende figurer fra Nimrud
- The Met · Fønikerne
- British Museum · Fønikisk
- Louvre · Eshmunazars sarkofag
- Universitetet i Chicago · Polybios, Historier III
- British Museum · Mynt tilskrevet Syphax, 1938,0510.124
- The Met · Khiton, peplos, himation
- British Museum · Roman leather shoe
DITT NESTE BESØK
Utforsk Fønikia
Samme samling, to måter å utforske på. Velg hvordan du vil fortsette.
Likte du denne gjenstandssiden?
Meningen din hjelper oss å forbedre museet. Du kan endre den når du vil.
Laster inn anmeldelsen din …