INNLEDENDE ATLAS · OPPRINNELSE OG EKSPANSJON
Kart over etruskerne og Roma
Atlas over etruskerne og Roma
Finn de etruskiske byene og følg Romas ekspansjon rundt Middelhavet.
Museets dokumentasjon · offentlig og gratis tilgjengelig, uten registrering.
Redaksjonell visualisering · Samsvar i kontekst
Merket redaksjonell visualisering basert på kartografien og kildene i oppføringen; ikke en nøyaktig historisk grense.
Historie og kontekst
Kartet starter med villanovanske og latinske samfunn og lar deg gå gjennom 8 faser. Dokumenterte steder – Tarquinia, Roma, Augusta Emerita – vises bare når de bidrar til å forstå den aktive perioden.
Etruskere og romere er ikke én kultur; ekspansjonen bestod av erobring, forhandling, ulikt borgerskap og tilegnelse.
Hva vi vet og hva vi tolker
Kystlinjen kommer fra Natural Earth. Lagene skiller mellom opphav, kjerne, direkte kontroll, påvirkning, nettverk, omstridte territorier og eksterne maktområder; de er omtrentlige kuratoriske omriss, ikke moderne grenser. Den svake konturen bevarer forrige fase for å synliggjøre hver utvidelse, innskrenkning eller innlemmelse. Etruskere og romere er ikke én kultur; ekspansjonen bestod av erobring, forhandling, ulikt borgerskap og tilegnelse.
Katalogdata
- Lesemodus
- Opprinnelse, sekvens og skiftende utstrekning
- Sekvens
- 8 faser · Villanovanske og latinske samfunn (ca. 900–700 f.Kr.) → Etruskiske byer (ca. 700–500 f.Kr.) → Den tidlige romerske republikken (509–343 f.Kr.) → Erobring og integrasjon av Italia (343–264 f.Kr.) → Middelhavsrepublikken (264–27 f.Kr.) → Romerriket (27 f.Kr.–117 e.Kr.) → Tilbaketrekninger og omorganisering (117–284 e.Kr.) → Senromerriket og delingen (284–476 e.Kr.)
- Knutepunkter
- Tarquinia (≈800–200-tallet f.Kr.) · Roma (fra 1. årtusen f.Kr.) · Augusta Emerita (fra 25 f.Kr.)
- Område
- Omtrentlig område for villanovasentre.
- Forbehold
- Etruskere og romere er ikke én kultur; ekspansjonen bestod av erobring, forhandling, ulikt borgerskap og tilegnelse.
En nærmere titt
Omtrent 1 min lesetid · Seksjoner: 1. Videre lesning og kilder · gratis tilgang. Redaksjonell gjennomgang registrert: .
En juridisk grense kan endres uten at kartet flyttes
Universitetet i Giessen bevarer en fragmentarisk gresk kopi av Constitutio Antoniniana, Caracallas bestemmelse fra 212–213 som i stor utstrekning ga romersk borgerskap til rikets frie innbyggere. Dokumentet hjelper oss å forstå en endring som et territorielt kart ikke viser: Folk innenfor de samme grensene fikk en felles rettslig status som tidligere hadde vært begrenset. Det avskaffet verken slaveriet eller alle ulikheter. Når vi følger kronologien, bør vi skille mellom militær ekspansjon, provinsorganisering og borgerskap, tre beslektede, men ikke identiske prosesser.
- Forskning · Universitätsbibliothek Giessen · Papyri, Constitutio AntoninianaTilgang registrert: .
Plassering og territorium
REGIONALT OMFANG
Etruria og Italia i den formative perioden; den senere romerske ekspansjonen var langt størreEtruria og Italia i den formative perioden; den senere romerske ekspansjonen var langt større. Markeringen viser områdets omtrentlige sentrum, ikke en grense eller et nøyaktig punkt.TERRITORIALATLAS · VIRKELIG KARTOGRAFI · SKIFTENDE UTBREDELSE
Atlas over etruskerne og Roma
Fra etruskiske byer til et imperialt middelhavsnettverk
Bosetningssentrene i Etruria og Latium vokser parallelt; den materielle kulturen gir ikke grunnlag for å tegne opp to ensartede folk.
HVA SOM ENDRER SEG · OpphavUlike samfunn vokser frem i Etruria og Latium, forbundet med hverandre, men ennå uten konsoliderte byer med egne territorier.
- 01 · Tarquinia≈800–200-tallet f.Kr.Etruskisk by og bemalt nekropol.
- 02 · RomaFra det 1. årtusen f.Kr.By, republikk, imperium og skiftende sen hovedstad.
Etruskere og romere er ikke én kultur; ekspansjonen bestod av erobring, forhandling, ulikt borgerskap og tilegnelse.
Dokumentasjon for alle perioder
Kartet er interaktivt. Hele kronologien kan også leses nedenfor uten å bruke noen av kontrollene.
ca. 900–700 f.Kr. · Villanovanske og latinske samfunn
Bosetningssentrene i Etruria og Latium vokser parallelt; den materielle kulturen gir ikke grunnlag for å tegne opp to ensartede folk.
Opphav · Ulike samfunn vokser frem i Etruria og Latium, forbundet med hverandre, men ennå uten konsoliderte byer med egne territorier.
- Etruria i dannelsesfasen · ca. 900–700 f.Kr.
Omtrentlig område for villanovasentre.
Sannsynlig - Latium · ca. 900–700 f.Kr.
Latinske samfunn rundt nedre Tiber.
Sannsynlig
ca. 700–500 f.Kr. · Etruskiske byer
Byer i Etruria utvider nettverkene mot Posletten og Campania uten å danne et sentralisert imperium.
Utvidelse · De etruskiske byene organiserer Etruria og strekker nettverk mot Campania og Podalen uten å danne én stat.
- Etruria · ca. 700–500 f.Kr.
Kjerne av uavhengige byer.
Sannsynlig - Utvidede etruskiske nettverk · ca. 700–500 f.Kr.
Påvirkning og spredte bosetninger i Italia.
Sannsynlig
509–343 f.Kr. · Roma i tidlig republikk
Roma konsoliderer makten i Latium mens flere etruskiske byer mister selvstyret; kulturell innflytelse er ikke det samme som etnisk avløsning.
Opphav og innskrenkning · Roma utvider kjernen i Latium mens flere etruskiske byer beholder egne eller omstridte områder.
- Roma og Latium · 509–343 f.Kr.
Tidlig romersk kjerne.
Sannsynlig - Etruskiske byer · 509–343 f.Kr.
Etruskisk område med ujevn politisk innskrenkning.
Sannsynlig
343–264 f.Kr. · Erobringen og innlemmelsen av Italia
Roma påtvinger traktater, kolonier og borgerrettigheter av ulik rang; erobring innebærer ikke at alle samfunn erstattes.
Innlemmelse · Det romerske hegemoniet innlemmer gradvis etruskiske byer og andre folk gjennom kriger, kolonier og allianser.
- Italia under romersk hegemoni · 343–264 f.Kr.
Halvøy integrert gjennom ulike rettslige statuser.
Sannsynlig
264–27 f.Kr. · Middelhavsrepublikk
Kriger og provinser utvider romersk myndighet over Middelhavet; allierte, provinser og klientkongedømmer er ikke likeverdige kategorier.
Utvidelse · Fra Italia utvider Roma provinser og tributtområder rundt Middelhavet etter flere felttog.
- Den romerske republikkens sfære · 264–27 f.Kr.
Omtrentlig omriss ved slutten av republikken.
Sannsynlig
27 f.Kr.–117 e.Kr. · Romerriket
Riket når sin største utstrekning under Trajan bare i en kort periode; kartet må ikke fryse dette maksimumet gjennom fem århundrer.
Utvidelse · Republikkens sfære utvides til imperiets største omfang, med provinser og grenser under ulik grad av kontroll.
- Omtrentlig største utstrekning · ca. 117 e.Kr.
Kortvarig maksimum med provinser og grenser under ulik styringsintensitet.
Sannsynlig
117–284 e.Kr. · Tilbaketrekninger og omorganisering
Noen erobringer oppgis, og grensene omorganiseres; tap av territorium er ikke en ensartet nedgang for hele samfunnet.
Sammentrekning · Det store området innskrenkes og omorganiseres under krisene på 200-tallet, med midlertidige tap og gjenerobringer.
- Riket på 200-tallet · 100–200-tallet e.Kr.
Omtrentlig omriss etter flere tilbaketrekninger.
Sannsynlig
284–476 e.Kr. · Senkeisertid og deling
Administrasjonene i vest og øst utvikler seg forskjellig; 476 markerer slutten på keiserdømmet i vest, ikke at Østromerriket forsvinner.
Fragmentering · Administrasjonen deles mellom øst og vest, og områdene utvikler seg hver for seg selv om de deler den imperiale arven.
- Vestromerriket · 300–400-tallet e.Kr.
Vestlige territorier i tilbakegang.
Sannsynlig - Østromerriket · 300–400-tallet e.Kr.
Østlig imperial kontinuitet etter 476.
Sannsynlig
Dokumenterte steder
- Tarquinia · ≈800–200-tallet f.Kr.
Etruskisk by og bemalt nekropol.
- Roma · Fra det 1. årtusen f.Kr.
By, republikk, imperium og skiftende sen hovedstad.
- Augusta Emerita · Fra 25 f.Kr.
Provinsknutepunkt som viser utstrekningen mot vest.
Ruter og kontakter
- sekvens og omtrentlig ekspansjon
- sekvens og omtrentlig ekspansjon
Etruskere og romere er ikke én kultur; ekspansjonen bestod av erobring, forhandling, ulikt borgerskap og tilegnelse.
Kilder og referanser
Likte du denne gjenstandssiden?
Meningen din hjelper oss å forbedre museet. Du kan endre den når du vil.
Laster inn anmeldelsen din …